Debatt:

Integrering koster!

meninger

Voksenopplæringa i Tromsø er en kommunal enhet som tilbyr viktige tjenester til kommunens innbyggere. Vi har logopedi, spesialpedagogiske tjenester, grunnskole for voksne og norskopplæring for innvandrere innenfor vårt ansvarsområde. Kvaliteten på disse tjenestene står nå i fare etter at Tromsø kommune har varslet et kutt på 6 millioner for vår enhet. Dette kommer i tillegg til de 7 årsverkene vi allerede har kuttet i høst.

På Voksenopplæringa har vi elever med stor variasjon mht. skolebakgrunn. Spennvidden ligger fra analfabeter til de med doktorgrad og mange års erfaring i yrkeslivet. Vi underviser flyktninger og innvandrere i norsk med samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Dessuten har vi grunnskoleutdanning der vi underviser elevene på fem ulike nivå i norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag og matematikk. Når de har tatt grunnskoleeksamen hos oss, er målet at de skal ha et best mulig språknivå for å skulle klare seg i arbeidslivet og/eller videregående skole.

Tidligere har de fleste deltakerne vært under introduksjonsloven og skolen har fått statlige tilskudd. Nå er de fleste elevene under kommunalt ansvar (grunnskolen) og de statlige midlene er kraftig redusert. Det har ikke ført til tilsvarende økning i midler fra kommunen.


Kommunetopp frykter de må ta penger fra elevene i grunnskolen for å finansiere Voksenopplæringa

Politikerne er på pengejakt for å unngå ytterligere kutt i tilbudet til flyktninger.

 

Klubben ved Voksenopplæringa ser med stor bekymring på at vår avdelingsleder Kari Henriksen går ut offentlig i avisa og mener vår grunnskole ikke er en del grunnskolen i Tromsø. Dette viser en holdning vi dessverre ikke er ukjent med, igjen blir vi omtalt som «de» mens resten av kommunen er «vi». Klubben mener man ikke skal ta fra de andre grunnskolene, men man må gå bredere ut og se på HELE kommunen om det finnes midler som kan berge våre arbeidsplasser og sikre språkopplæringa for våre elever.

Grunnskolen i kommunen har hatt en avtale der elevene på ungdomstrinnet har fått pc til eget bruk. Dette har aldri grunnskolen ved Voksenopplæringa fått være en del av. Alt av digitalt utstyr, fra tavler til maskiner for lærere og elever, har vi tatt fra eget budsjett. Vi har nå en gjennomsnittsalder på PC-er til elevene på 4 år, der de eldste er 7 år. På lærersiden er det ikke kjøpt nye maskiner på 3 år. Her har kommunen spart flere millioner.

Høsten 2017 flyttet Voksenopplæringa fra kummerlige forhold på Fr. Nansens plass til ombygde lokaler i sentrum. Dette medførte at vi nå har en 4-dobling av husleia. Avtalen ble inngått av kommunen. I det nye bygget har de fleste klasserom plass til maksimalt 20–22 elever. Ifølge det nye budsjettet til kommunen må vi overskride dette. Å ta inn nye elever betyr også at de blir plassert i klasser som allerede har lært en del norsk, og alle kan sette seg inn i hvilken situasjon det vil være for en som ikke kan språket og kanskje ikke kan lese og skrive på morsmålet.

Nevnte avdelingsleder mener vi må slå sammen grupper for å få til de varslede innsparingene. Dette med utgangspunkt i elevtallet. På grunnskolen er de eneste gruppene som kan slås sammen uten å «sprenge» klasserommene, grunnmodulen (analfabeter) og avgangsklassen. Det betyr at en lærer må undervise 12 elever i hvordan man uttaler tall på norsk samtidig som man underviser 11 elever i avgangsklassen i Pytagoras og volum av pyramider. Dette er ikke pedagogisk forsvarlig i ei så stor gruppe!

Voksenopplæringa gikk i mange år med overskudd, takket være midler fra staten. Dette overskuddet har kommunen dratt inn og brukt på andre områder. Nå ber vi om hjelp og støtte fra kommunen. Vi ber for elevene våre, som fortjener en best mulig differensiert opplæring i norsk og grunnskolefag.

Hva ønsker kommunen for våre nye landsmenn? Best mulig språkopplæring der lærerne har tid til å følge opp den enkeltes utvikling eller oppbevaring med språkdrypp?

Konsekvenser av kuttet i økonomien har vi allerede merket på Voksenopplæringa ved at vi fra 1. januar må stenge kafeen og dermed mister 2 arbeidsplasser og muligheten for språkpraksis. Naturlig avgang, ansettelse av flyktningtjenesten som praksislærere og permisjoner gjør at vi ikke måtte omstille flere. Å miste 7–8 flere lærere med spisskompetanse på norskopplæring vil føre til en tøffere hverdag for elever og lærere på Voksenopplæringa, og vi vil ikke kunne tilby den kvaliteten vi gjør i dag. Å miste opptil 14 årsverk uten tilsvarende reduksjon i antall elever er ikke forsvarlig pedagogikk eller integrering.

Hvis man ser på dette med et langtidsperspektiv, så er god språkopplæring den viktigste faktoren for god integrering. Hvordan skal våre elever få seg en jobb og bidra i samfunnet uten god nok språkopplæring?

Vi som er medlemmer i Utdanningsforbundet, og som har vår arbeidsplass på Voksenopplæringa, er bekymret for hvilke konsekvenser disse kuttene kan få for elevene og arbeidsplassene våre.