Mange forbinder kanskje lyn og torden med noe som først og fremst skjer om sommeren, det vil si at dette er typiske fenomener som oppstår om ettermiddagen etter en varm og solrik formiddag midtsommers særlig på innlandet. På våre breddegrader derimot er lyn og torden vel så vanlig om vinteren.

For at lyn og torden skal oppstå, trenger man nemlig store temperaturforskjeller mellom lufta nær bakken og lufta lenger oppe, typisk i 5.000 meters høyde eller høyere. Hvis temperaturen avtar på en slik måte med høyden, at lufta som stiger, hele tiden er lettere enn sine omgivelser, vil lufta stige høyt opp i atmosfæren.

Dette kan skje om sommeren når vi har varmt land og forholdsvis kald luft lenger oppe, eller om vinteren når det er forholdsvis varm sjø og kaldere luft lenger oppe. Derfor er sommertorden mest vanlig i indre strøk, mens vintertorden forekommer oftest på kysten.

Eirik Samuelsen, spaltist, forsker og statsmeteorolog

Hvis det er nok fuktighet, kondenserer vanndampen til vanndråper og etter hvert også is, og det danner seg kraftige bygeskyer, kalt cumulonimbus på fagspråket. I slike kraftige bygeskyer produseres det haglpartikler, som ofte kan være en kombinasjon av frosset skyvann og skyis (sprøhagl) eller frosset skyvann alene (ishagl).

Haglpartiklene vil ofte samle seg nederst i skyen med en negativ ladning rettet nedover blant annet på grunn av vannets og isens polare egenskaper, men også kollisjoner mellom partikler inne i skyen vil gjøre den nedre delen av skyen negativt ladet. Siden jorda er positivt ladet, vil det oppstå en elektrisk spenningsforskjell mellom sky og bakke, men også mellom skyer og innad i samme sky vil det kunne oppstå slike spenningsforskjeller.

Hvis denne spenningsforskjellen er større enn det atmosfæren klarer å “holde på”, vil det utløses en strøm i form av et lynnedslag. Dette lynnedslaget vil alltid høres som et tordenskrall, og siden lyden går saktere enn lyset gjennom lufta (333 m/s ved 0 grader vs. 300.000 km/s), vil det ofte være en viss forsinkelse mellom lysblinket og lyden enn hører. Avstanden kan en typisk finne ved å telle antall sekunders forsinkelse mellom lyd og lys, og multiplisere med 333 meter.

Store temperaturforskjeller oppstår om vinteren hos oss når man har kalde luftmasser som transporteres fra isen over den relative varme sjøen vi har på grunn av den nordatlantiske varme havstrømmen, mer kjent som Golfstrømmen, og inn mot Nord-Norge. Det vil si at når en har kalde luftmasser i Tromsø, vil ikke nødvendigvis temperaturen nede ved bakken bli så altfor lav så lenge det er pålandsvind på grunn av den varme sjøen, men lenger oppe er det veldig kaldt, og dette fører til kraftige bygeskyer som også vil produsere en god mengde hagl.

Derfor er det veldig vanlig at vi her i Nord-Norge får innslag av hagl, når vi også har kalde luftmasser, pålandsvind og snøbyger. Siden snøbygene har mest energi når de er over hav, vil det være en større forekomst av hagl på kysten og i ytre strøk, enn når bygene har kommet lenger inn over land.

Her er en oversikt over maksimal gjennomsnittsvind (middelvind) og maksimal øyeblikksvind (vindkast) i Tromsø kommune og omegn i løpet av helga:

I løpet av helga la kanskje flere merke til at det også kom store mengder hagl i forbindelse med nedbøren som kom i Tromsø. Dette skyldtes at vi hadde meget kraftige bygeskyer som strakte seg langt opp i atmosfæren. Undertegnede dokumenterte selv slike haglkorn ved flere anledninger i løpet av helga og man kunne også høre at haglkornene pisket mot vindusruta i de mest intense bygene. Lyn og torden i tilknytning til disse bygene ble også observert, blant annet i forbindelse med en bygelinje som strakte seg over sørenden av Kvaløya sent søndags kveld.

Noe av årsaken til at det oppsto kraftige bygeskyer som stedvis slo seg sammen, skyldtes også at værsystemene som var med på å generere skyene hadde en del tilleggsenergi. Denne energien ble også utløst i form av kraftig vind. Siden Tromsø ligger forholdsvis skjermet for vind, ble det aldri observert storm i selve byen, men på yttersida av Tromsø kommune, hadde både Måsvik på Rebbenesøya og Hekkingen ytterst i Malangen observasjoner på full storm.

De sterkeste vindkastene var også over 30 m/s, i tråd med det gule farevarselet på vindkast som Meteorologisk institutt sendte ut i løpet av helga for hele Troms fylke. I Tromsø ble det målt sterk kuling på flyplassen søndag morgen, og det sterkeste vindkastet var på 24,5 m/s. Til tross for at Vervarslinga ligger 100 meter over havet, var det imidlertid ikke mer enn liten kuling her.

Det er ikke uvanlig at Vervarslinga har mindre vind enn Langnes, både fordi vest og nordvestlig vind erfaringsmessig ikke tar like godt på toppen av øya som på vestsida, men også fordi skogen og husene på øya bremser vinden ganske mye oppe på Vervarslinga. På Kjølen derimot, der Avinor har en vindmåler stående, ble det observert en maksimal gjennomsnittsvind i løpet av 10 minutter på 33,0 m/s, det vil si orkan, med sterkeste øyeblikksvind (vindkast) på 43,9 m/s søndag morgen.