Dette arbeidet foregår i regi av det kommunale foretaket Tromsø havn som eier anlegget og som Forsvaret har tett dialog med. En sentral del av det forberedende arbeidet omfatter utarbeidelse av beredskapsplaner. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har vært sentral som rådgiver i utarbeidelsen av disse.

Det er en forutsetning for bruk av havnen at tilfredsstillende beredskapsplaner i henhold til gjeldende regelverk er på plass. Beredskapen har og blitt løftet opp på et konstruktivt møte jeg hadde med tidligere varaordfører Jarle Aarbakke og assisterende fylkesmann Bård Pedersen i oktober.

Om Jens Ingvald Olsen mener Tromsø Havn, eller tidligere varaordfører Jarle Aarbakke har gått ut over sine fullmakter får han ta dette opp gjennom sine lokalpolitiske kanaler. Jeg har vært svært opptatt av å holde kontakt også med politisk ledelse etter at det ble stilt spørsmål om prosjektet.

Det gjenstår noe arbeid på kaia i form av fysiske tilpasninger. I tillegg gjenstår det noe arbeid med beredskapsplaner som kommunene har ansvaret for. Når dette er på plass vil Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet vurdere om anlegget tilfredsstiller de krav som stilles. Disse kravene er internasjonale krav.

Ved hvert enkelt anløp gir Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin faglige anbefaling, før Forsvarsdepartementet gir endelig konsesjon for anløp. Når alt er på plass vil det avholdes en øvelse for å teste beredskapen. Ved første anløp vil Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet føre tilsyn med at alle sikkerhetstiltak etterkommes og også ta prøver av vannet.

Anløp av reaktordrevne ubåter til Norge utgjør en del av den samlede allierte aktiviteten i Norge og våre nærområder. Alliert tilstedeværelse, øving og trening i fredstid er en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk. Tønsnes industrikai ligger godt innenfor det geografiske området vi fra norsk side gjennom en årrekke har tillatt alliert militær aktivitet i.

Bedre tilrettelegging for anløp av reaktordrevne ubåter i nord innebærer ingen ny politikk eller noen form for prinsipiell endring med hensyn til alliert aktivitet, siden slike anløp tidligere allerede har pågått gjennom flere tiår.

Det ligger heller ikke an til noen større økning i ubåtanløp som følge av tilretteleggingen. De amerikanske undervannsbåtene som er aktuelle for anløp i norske farvann er ikke strategiske ubåter som medbringer atomvåpen.

Tønsnes industrikai tilrettelegges for reaktordrevne fartøy. Dette kan være amerikanske ubåter men er beregnet på allierte reaktordrevne fartøy generelt og vil også kunne benyttes av sivile reaktordrevne fartøy. For amerikanske ubåter er behovet anslått til 4–5 anløp pr. år.

Det er ikke planlagt et tidspunkt for en konkret ankomst. Når kaianlegget er ferdig tilrettelagt for mottak av reaktordrevne fartøy kan disse ved behov søke om anløp som angitt i Forskrift om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer, samt øvrige regler for anløp av fartøy.

Anløpene til Tønsnes industrikai vil skje på kommersiell basis i likhet med andre anløp til Tromsø. Forskjellen er at konsesjon gis av Forsvarsdepartementet fordi det dreier seg om et reaktordrevet fartøy fra en annen stat.

Jens Ingvald Olsen kan selvfølgelig være imot at vi bygger forsvaret av Norge både på et styrket nasjonalt forsvar og gjennom økt alliert tilstedeværelse. Men å si at vi ikke tar beredskap på alvor er ikke bare feil, det skaper unødvendig uro.