Samferdselsdepartementet har i brev 3. desember godkjent kostnadstiltak som omfatter blant annet redusert veibredde fra 12,5 til 10 meter inkludert midtdelere.

E8 i Lavangsdalen har 12,5 meter bredde. Tromsø kommune har i alle sine vedtak forlangt 12,5 m veibredde i Ramfjord. Vegvesenet med departementer nå på kollisjonskurs med kommunen.

Andre reduksjonstiltak i departementets brev er sløyfing av veilys med unntak for hovedbrua, og sløyfing av 2 planskilte kryss. Alle 3 tiltakene går ut over trafikksikkerheten. I Lavangsdalen var det flere dødsulykker som førte til 12,5 meters veibredde og midtdelere.

Det er interessant at departementet fastsetter rammebeløp i såkalte styringsmål, mens kommunen er planmyndighet og skal avgjøre trasévalg og veikvalitet i form av veibredde og sikkerhetstiltak.

Her har departementet fastsatt styringsmål uten at kommunen ennå har hatt trasévalg eller reguleringsplan til behandling. Så departementet og Vegvesenet har forbigått kommunen i en lovstridig behandlingsprosess, som tilsidesetter kommunestyret som planmyndighet.

Gjeldende formelt trasévalg er fortsatt østre E8 som ble vedtatt i kommunestyret i 2011 og fastsatt av regjeringen i 2015. Regjeringen har i år i bompengeforliket foreslått at E8s trasévalg endres fra østre til vestre trase. Men kommunen har ennå ikke fått dette forslaget til behandling.

I departementets brev om beløpsramme gir de Vegvesenet tillatelse til 12,5 meters veibredde såframt de holder seg innenfor beløpsrammen som er satt for 10 meters veibredde. Dette er ingen virkelig tillatelse så lenge beløpsrammen står der.

En ny planprosess for vestre E8 kan ta 2–4 år med nye omkamper. Reguleringsplanen for østre E8 er vedtatt og godkjent med 12,5 meters veibredde, og er ferdig til å motta bevilgninger.

Med 2–4 års forsinkelser på vestsida bør det være stor sjanse for at kommunestyret beholder østre E8 som trasévalg. Uansett, så blir det kamp om veibredde og de andre sikkerhetsreduksjonene.

Kommunestyret må snart behandle spørsmålet om ny planåpning for E8 i Ramfjord. De må velge mellom regjeringens forslag om utredning/planlegging for vestre trase, eller dagens status som er østre trasévalg med kortere tilknytning til Tindtunnelen og Ullsfjordforbindelsen (UFB).

Denne merkelige situasjonen skyldes regjeringens bompengeforlik i august, like før kommunevalget, hvor E8s skjebne ble forbedret og forverret. Forbedret av Frp som skaffet bompengefrihet for E8, og forverret av Høyres regjeringsmedlemmer som lot seg forville til å skifte trasévalg fra østre til vestre, det motsatte av regjeringens eget planvedtak for E8 i 2015.

Kjøregevinsten med østre trasévalg er cirka 5 millioner bilkilometer pr. år, stigende til 11,7 bilkilometer over 40 år. Dette kommer i tillegg til kjøregevinsten med Tindtunnelen på over 25 millioner bilkilometer hvert år.

Alle som skal til/fra Ramfjord, Breivikeidet og nordfylket kan kjøre inn i Tindtunnelen på Ramfjordmoen istedenfor å kjøre ekstra lengre til Leirbakken. Merkjøringen til vestre trase blir 5-5,5 km pr. tur.

Denne gevinsten for bilbrukerne ønsker Vegvesenet å fjerne med sine prestisjepregede påstander om vestre E8 som korteste kjørevei, uten at de kan påvise det i praksis.

Mindre kjøredistanser reduserer miljøutslippene. Det gjelder også de korte tilknytningene til Tindtunnelen og UFB.

Østre trasévalg fritar Ramfjorden for flere andre miljøbelastninger. Vestre trase krever delvis fjordavstenging, delvis gjenfylling av fjordåpningen, steinfyllinger rundt alle brupilarer opptil lavvannsmerket, mindre vannutskifting i fjorden, større isproblemer og gradvis henføring av fjorden til ei brakkvannsevje. Fisket og det biologiske livet i fjorden blir i stil med dette.

På vestsida er veien planlagt med 6,5 prosent stigninger som krever større drivstofforbruk og mer utslipp av klimagasser, og gir høyere støyforurensning for hele bebyggelsen på østsida av fjorden.

Østre E8 har i dag en godkjent og vedtatt reguleringsplan. Hvis departementet eller Vegvesenet skulle kreve noen mindre endringer i planen, så er det tale om 1–2 ukers arbeid pluss høringsrunde. For vestre trasévalg er det tale om ny formell planåpning av ny kommuneplanprosess, med formål å revurdere hele planutredningen for trasévalget med eventuelt valg av vestre trase istedenfor det vedtatte østre trasévalg.

Ny planåpning krever lovbestemt 3–6 ukers høringsrunde, planprogram krever 6–8 ukers høringsrunde, ny KU (konsekvensutredning) krever 6–8 ukers høring og ny reguleringsplan krever 6–8 ukers høring. For hver høring foretas kommunal saksbehandling, merknadsbehandling, eventuelt megling vedrørende innsigelser, før politisk komitébehandling og kommunestyrets behandling. Til sammen krever dette langt over to år og kanskje over fire år, og enda mer ved eventuell megling eller rettstvister.

I Vegvesenets rapport i november 2018 hevdet de at østre og vestre E8-trase kunne utføres omtrent like raskt. I Nordlys-reportasjer 21. september og 26. oktober 2019 fremkommer fra Vegvesenet at tidligste sluttføring av ny reguleringsplan for vestre E8 er medio 2021, tidligst. Samtidig opplyses det om så mange ufullførte planoppgaver at men ender langt uti 2022, tidligst.

Så Vegvesenets prestisjeholdning for vestre E8 har ført til feil rapportering til regjeringen og kommunen om ferdigstilling av planer og bygging, og derigjennom til feil beslutninger om trasévalg. En innrømmelse av feiltakelsene kunne gjøre saken betydelig enklere for både kommunen og regjeringen.

Vegvesenet har nå i over 30 år levert omstridte vurderinger om E8 som etter hvert har ødelagt tilliten til Vegvesenets objektivitet og prestisjeholdning. Vi anbefaler at kommunen og regjeringen i denne saken innhenter nøytrale vurderinger hver gang Vegvesenet fremlegger nye forslag og opplysninger om E8.