Det er ikke ei mild bekymringsmelding av en fønvind Bent Høie og regjeringen kjenner fra Nord-Norge nå om dagen. Det er derimot et tordnende og berettiget raseri. De eskalerende problemene med flyene i akuttberedskapen har for lengst ramlet over i parodien, men det er ingen som ler, simpelthen fordi det står om liv.

For de av oss her i landet som bor i byer og sentrale strøk, og som ikke rammes direkte, er situasjonen av en mer teknisk karakter. Flyenes antikollisjonssystem. TCAS-systemet, som kommuniserer med andre fly på vingene, fungerer ikke slik det skal. Pilotenes standbysystem. Problemer med såkalt «surging», som er bortfall av motorkraft under innflyging i lav høyde. Manglende innretninger for å lande på flyplasser med kortere rullebaner. Interne bekymringsmeldinger fra pilotene kan attpåtil fortelle om kombinasjoner av disse feilene på samme flygninger. Som om ikke dét var nok, er det til og med masse dårlig vær for tiden. På vinteren, i mørketiden. I Nord-Norge.

De fleste av oss besitter ikke kunnskap til å kunne det tekniske innholdet i dette. Men man trenger ikke professoral innsikt i flyteknisk spisskompetanse for å skjønne at situasjonen er både uverdig og prekær. Pasienter er livredde. Jordmorforbundet tyr til sosiale medier. Når selv durkdrevne leger og sykepleiere vegrer seg for å fly med maskiner, maskiner som er satt i tjeneste for å styrke helse og trygghet i landsdelen, er vi over idet komplett sinnssyke. Nå er til og med pilotene selv bekymret, og gruer seg til å gå på jobb som følge av alt dette.

Derfor skjønner alle normalt oppegående at dette er helt på jordet, og at det attpåtil skjer i et søkkrikt og hypermoderne land som Norge anno 2019 er, gjør det bare enda mer absurd og ubegripelig. Man hadde ikke satt seg i karusell på tivoli, om de som jobbet der selv var nervøse for det tekniske sikkerhetsnivået på maskinene. Men dette er ingen fornøyelsespark. Dette er en del av det offentlige ansvaret for å opprettholde en helsemessig sikkerhet til flest mulig, uansett hvor de bor i landet.

Hvorvidt statlige oppgaver skal legges ut på anbud er også en diskusjon som har rast i kjølvannet av hele denne bedrøvelige miseren. Med rette. Men de som er avhengige av tjenestene er i grunn uinteresserte i alt dette. Det de derimot er interessert i, og lynende forbanna på, er at problemene bare tårner seg opp. At halve flyparken er satt på bakken. At det bare er rot og tull og bortforklaringer og byråkratisk tåkeprat og pludder som kommer i stedet for reelle løsninger på et akutt problem.

10. oktober i år besvarte statsråd Høie et skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (Ap) i Stortinget. om nettopp denne situasjonen (spørsmål og svar kan leses i sin helhet her). Uken før hadde Høie sagt følgende under trontaledebatten: «Det er bedre beredskap i luftambulansetjenesten nå enn det har vært tidligere fordi vi har styrket luftambulansen».

«Hvordan kan statsministeren påstå at det er bedre beredskap i luftambulansetjenesten nå enn det har vært tidligere?», spurte Kjerkol. Svaret var av det selvsikre slaget: «Den viktigste årsaken til utmeldinger fra beredskap har vært en teknisk feil på ett og samme navigasjonssystem i de nye flyene. […] Denne feilen er nå, i samarbeid med leverandøren, rettet opp i alle fly. Det forventes derfor bedre beredskap allerede denne uken».

Det er altså nå to måneder siden det skulle bli bedre beredskap. Men det brenner fortsatt på dass, med tiltagende kraft.

Mandag morgen denne uke sa samme mann at det skulle bli mye bedre – igjen. Men nå skulle det bare ta et døgn. Samme dag går Flygerforbundet ut og sier at de må vurdere å sette alle ambulanseflyene på bakken. Forbundsleder Yngve Carlsen karakteriserer tilstanden som «En uholdbar situasjon».

Han får akkompagnement fra påtroppende fylkesrådsleder Bjørn-Inge Mo (Ap), som nå ber om at staten skal overta kontrollen over luftambulansene, og kaller hele fiaskoen «Et markedsliberalistisk eksperiment» som har gått fullstendig gærent. LO-leder Hans Christian Gabrielsen stemmer i med «Jeg er fly forbanna for å si det rett ut – dette er altså så jævla alvorlig. Jeg er oppriktig opprørt».

Det er sikkert fristende å tillegge mye av det ovennevnte til blokkpolitiske propagandautsagn. Men kritikken kommer nå fra alle hold. Og hadde Høyre orket å ta turen inn i sosiale medier, i stedet for å kaste bort tiden der inne på å legge ut irrasjonell skremselspropaganda om jula vår er truet av ikke-vestlige verdier, ville de se hva folket selv, de som bokstavelig talt lever med situasjonen på kroppen, sier om situasjonen. Det er ikke spesielt pent.

Dette er uansett ikke tiden for politisk kjekling, krokodilletårer eller bortforklaringer. Folk er redd og forbannet, fordi den helsemessige sikkerheten deres er betydelig redusert. Fordi liv kan gå tapt.

«Trusted to deliver» er det offisielle slagordet til Babcock, leverandøren av de manglende luftambulansetjenestene. «Oh, the irony» som det heter på godt nordnorsk. Og vær så god, alle humorprogram og revyer i hele vårt langstrangte land.