Ja, jeg spør journalister og politikere. For det har dere tydeligvis tenkt å slutte med. Det skal iallfall ikke gjelde for alle lenger. Nå skal det jo være forbudt å tilby terapi for homofili.
Vel, la oss være enige om en ting. Tvang er ikke bra. Det er vi imot. Så de som er homofile og vil være det, ja, de skal ikke tvinges til noe de ikke vil. Men så er det noen homofile som selv vil bli hjulpet til å bli hetero og som selv kommer og ber om hjelp. Og til prester og pastorer da mest i form av forbønn.
Skal ikke vi da ta de som selv oppsøker oss og ber om hjelp på alvor? Og hvis ikke, hva slags pasientsentrert omsorg driver vi da? Som ordinert prest er det eventuelt min simple plikt å lytte til deres anliggende. Homofile er nemlig ingen ensartet gruppe – selv om deres organisasjon prøver å lære oss at de er det. De er like forskjellige som de heterofile er forskjellige.
Skal det være rikelig med hjelp å få for dem som vil «ut av skapet», men ulovlig å gi hjelp til de som ønsker «å forbli i eller gå inn i skapet»? Alle bør vel behandles på like forutsetninger?!
Pasientsentrert omsorg skal gjelde for alle – også for dem som ikke er politisk korrekte! Om dere skulle vedta lov som forbyr oss å hjelpe homofile som selv vil bli heterofile, ja, så får vi heller bli lovbrytere i en eventuell situasjon.