Arbeiderpartiet er et mangfoldig parti. Vi har organisasjonen Kristne arbeidere hos oss, for øvrig har vi medlemmer og folk i vårt parti som tror på både Gud, Allah, og Buddha, og vi har ikke-troende. Altså så mangfoldig som Norge er.

Skillelinjene i saken om homoterapi blir av enkelte fremstilt slik at konservative kristne er målgruppe for en slags antikristen kampanje, og at det er de konservative kristne som er ofre.Den tolkningen er feil.

For og mot homoterapi følger ikke en skillelinje som handler om tro/ikke tro. Det er ulike syn på dette blant troende, og det er det blant ikke-troende.

At konservative kristne kjenner på motstand for sine standpunkter er naturlig i og med at mange er uenig med dem. Dette er noe alle møter, som har verdier som ikke anerkjennes av flertallet. Politikere fra Fremskrittspartiet har hevdet det mange ganger, at de blir oversett og sett ned på grunn av deres standpunkter. I Arbeiderpartiet har vi hatt bølger av hat mot partiet og medlemmer når de ytrer seg, og dette hatet fikk et tragisk utløp i terroraksjonen mot Utøya, regjeringen og forvaltningen.

Homofile og lesbiske er blitt møtt med straff, fengsling, hatytringer, vold og overgrep for å være den de er opp gjennom historien i Norge, og blir fremdeles møtt med det i store deler av verden. Også i dag i Norge møter LHBTI-mennesker hat, vold og skjellsord. Og de opplever altså også at noen mener de er syndige.

Hatytringer, vold og overgrep mot folk med annen seksuell orientering er forbudt ved lov. Heldigvis.

Jeg får leserinnlegg som mener det er organisasjonen Fri som tvinger samfunnet til å godta noe som er syndig. La meg berolige. Organisasjonen Fri tvinger ikke Arbeiderpartiet til noe som helst. Organisasjonen Fri organiserer en minoritet blant oss og formidler informasjon om deres medlemmers livsvilkår til politikerne. Vi snakker med dem på samme måte som vi snakker med tros- og livssynssamfunn og menigheter for å lytte til deres mening om viktige saker for dem. Det er en viktig del av vårt demokrati.

At enkelte mener de ikke skal lyttes til, ei heller at politikere skal ta hensyn til deres kunnskap de deler med oss, er uklokt. Våre forslag skapes i et samvirke med dem det gjelder, enten det gjelder kampen for heltid, trygge arbeidsforhold, manglene i barnevernet eller klima. Eller hatytringer og kriminell trakassering.

Hjelpekilden og Redd Barna har satt undertrykking av barn og unge i religiøse samfunn på dagsorden. De møter voksne som har fått sine barneår forstyrret og i enkelte tilfeller skapt angst og psykiske problemer. Ikke fordi de er mot religiøse menigheter, men fordi praksisen de møtes med kan forvolde vanskeligheter for barna som følger dem på en negativ måte gjennom livet. Vi mener vi kan gjøre mer for å hindre at barn opplever barndommen sin på en slik måte.

Barne- og likestillingsministeren skriver da også i Tros- og livssynsmeldinga at det går en grense for trosfriheten når det gjelder å diskriminere eller begå overgrep i tros- og livssynssamfunn og dette er et syn jeg tror alle står bak.

Spørsmålet handler om hvor grensen skal gå og der er det ulike meninger. Arbeiderpartiet mener alle mennesker skal få tro og mene hva de vil om homofili. Men, det skal ikke tillates en praksis der forsøk på å endre den seksuelle orienteringen skjer, og der den som er LHBTI-person får sin identitet stemplet som syndig.

Det er denne praksisen vi, og alle partiene på Stortinget vil ha slutt på. Også konservative kristne har uttrykt at overgrep ikke skal skje, men at forbud ikke er veien å gå. Det bør skje i samarbeid med menighetene, gjennom dialog.

Her er det uenigheten ligger. Hvordan skal vi få slutt på denne praksisen som ingen vil ha?

Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Sv, Sp MDG, og Rødt ønsker forbud.

De konservatives angrep på Arbeiderpartiet bidrar til å opprettholde myten om at Arbeiderpartiet ikke vil kristne vel. Det er feil, og det er meningsløst.