IEA, som er det internasjonale energibyrået, har beregnet CO2- utslippene det siste år. De er kommet til at kloden slipper ut så mye klimagass at vi lett når 2,7 grader temperaturøkning. Som om det var et mål vi hadde satt oss. Siste år slapp vi globalt ut en økning av klimagass på mer enn en hel prosent.

Spaltist, Herman Kristoffersen. Foto: Knut Jenssen

Vi kan derfor bare glemme målene om reduksjon av dette uvesenet som fyller dette løkskallet av en atmosfære vi har rundt oss. Mange forhold forverrer dette så mye at det vi prøver å gjøre ikke monner i det hele tatt.

Elbiler og vindmøller virker ikke i det hele tatt som en har trodd. Donald Trump, Brexit og handelskrigen med Kina gjør forholdene helt umulige i klimasammenheng. Derfor konkluderer byrået med at målene i 2040 ikke på noen måte kan nås.

Vi vet også at vi i Norge heller ikke klarte å komme i nærheten av målene våre. Vi slapp faktisk ut mer CO2 i fjor enn noen gang før, til tross for at den offentlige debatten ikke har handlet om stort annet enn klima de siste årene.

Greta Thunberg har sluttet på skolen og reiser nå rundt i verden og prøver å skremme vannet av mange av oss. Hun er blitt en realitystjerne på kongresser verden rundt og holder innlegg beregnet på nettopp å male fanden på veggen. Løsningene glimrer imidlertid med sitt fravær bortsett fra denne knusktørre beskjeden om å ta bussen og aldri reise med fly.

Kollektivtrafikken i Ishavsbyen går også dårlig. Færre reiste kollektivt i fjor enn alle større byer vi sammenlikner oss med. I Tromsø økte nemlig ikke kollektivreisene. De gikk faktisk ned om vi korrigerer for befolkningsøkningen. Målene om sterk økning som grunnlag for en byvekstavtale med staten er nå skutt langt ut i det blå.

Slik forsvant tredve millioner over natten siden vi ikke leverer gode nok resultater i kollektivtrafikken. Veistøvet kommer kanskje også til å overleve alle oss som lever i dag. Kostemaskiner betalt av piggdekkavgift eller ikke.

Det er derfor grunn til å stille spørsmålet om vi i den pågående klimadebatten bare holder på med rent skuebrød. Aldri har så mange biler trafikkert norske veier som nå om dagen, selv om mange av dem etter hvert er elektriske.

Disse har nå fått betydelige avgiftslettelser som truer med å ta knekken på statsbudsjettet og på den måten indirekte påføre fossilgjengen nye brutale avgifter for å balansere regnskapene. Luller vi oss nå inn en søvnig tro på mirakler som ikke kan kureres ved å spise mer vegetarmat eller ofre skogen vår til biodieselen?

Bøndene er allerede vettskremte over at vi ikke eter mer sauekjøtt. Vi sender det heller til Oman hvor de tydeligvis ikke bryr seg om klimaet i det hele tatt. En bonde fortalte at de fikk 19 øre kiloet for sauene sine når de sendte dem til slakteriet. Vi eter ikke slikt her hos oss. Vi lar araberne ta seg av det røde kjøttet. Det er nemlig ikke Haram (ulovlig). Skal man på julebord i år bør man ta festen i Oman.

Biff snakker vi ikke om lenger. Det er nesten blitt som sigaretter innendørs. I Norge har vi nå fått en ny debatt om vindmøller. De er så stygge og dominerer landskapet der de blir satt opp, sies det. Vi er fra før begunstiget med vannkraft som ikke forurenser noen verdens ting, og kan koste på oss en slik debatt.

Resten av Europa er teppebombet med slike møller. De er overalt og leverer nesten ikke strøm i det hele tatt. Under ti prosent av energiforsyningen i et heldig øyeblikk er det man kan vente seg.

I lille Tromsø skjer det nesten ingenting. Det skulle bli bompenger her i byen, men det ble avlyst eller utsatt til langt inn i fremtiden. Onsdag var det piggdekkavgift som var på agendaen til politikerne. Avgiften – som gikk ut på at alle som ville kjøre med pigger på speilhålke måtte betale 1400 kroner årlig for denne fornøyelsen, eller la bilen stå hjemme mange dager – ble til slutt stemt ned.

Køene på Stakkevollveien skulle vekk, fikk vi høre. Fire kjørefelter skulle fjerne dem slik at bilene ikke bare står der og slipper ut eksos. Nå er prosjektet blitt så dyrt at ingen skjønner noe som helst. Kommunestyret er enda i sjokk og skal nå granske denne prislappen siden det ikke fins penger til noe lenger.

Så hva skal vi gjøre med alt dette? Skal vi bare se rolig på at vi nærmer oss 2,7 grader oppvarming av kloden? Skal vi hilse varme, våte skredvintere velkommen og glede oss over utslippene våre eller skal vi gjøre noe med det?

Tromsø by er i dag på fullstendig luggeføre klimamessig. Ingen tror på noe lenger. Vi gjør nesten ingenting, men snakker ikke om annet. Vi har våre lokalvalg med noen års mellomrom og prosessene her i byen tar vanvittig lang tid. Alt blir utsatt i årevis og vi lar andre byer gjøre jobben for oss.

Vi blir muligens klimanøytrale og støvnøytrale en dag langt inne i fremtiden, men da vil det komme som et sjokk på alle oss her ute, for det er ikke noe vi tror på lengre. Kanskje hjelper det best og bare stikke av herfra?

Flytte rett og slett, slik de siste tallene over den negative befolkningsutviklingen viser? For det er nemlig vi som er miljøsvina.