Debatt:

Det er ingen skam å snu

Hva skjedde egentlig i kommunestyrets møte 11.12.2019? Det som i utgangspunktet skulle være en justering av en allerede vedtatt Handlings- og økonomiplan (HØP), ble i stedet en økonomisak med massive kutt i oppvekstsektoren.

  Foto: Jon Terje Eiterå

meninger

De massive kuttene ble presentert samme dag, nærmest over bordet, og helt uten forutgående prosess. Kommunestyrets flertall kjørte deretter gjennom et vedtak som etter vår bestemte oppfatning er fullstendig uforsvarlig.

Det kan være lett å si at fagforeningene nærmest reagerer på justeringer av økonomien på refleks, og noen ganger kan det være en innvending som er berettiget. Dette er imidlertid et eksempel på at det slettes ikke alltid er slik.

Hvorfor? Først: Som ansatte har vi krav på å bli informert, og i mange tilfeller tatt med på råd, når store endringer i økonomi eller organisasjon foreslås. Dette er nedfelt i arbeidslivets grunnlov, hovedavtalen (HA). Den regulerer samarbeidet mellom partene, eller sagt med andre ord: Oss ansatte og vår arbeidsgiver i Tromsø kommune. Dette kom nærmest som lyn fra klar himmel og med åpenbare mangler knyttet til våre prosessuelle rettigheter.

Det er imidlertid ikke våre rettigheter som ansatte som er under det alvorligste presset i denne saken. Nesten 30 millioner i kutt kommer uvegerlig til å ramme de av våre unge som absolutt fortjener det minst. Det er store utfordringer i tromsøskolen, noe svært mange oppslag i mediene knyttet til blant annet rusmisbruk den senere tiden til fulle har bevist.

I tillegg til dette skal nytt læreplanverk innføres, noe som vil kreve store ressurser i form av tid til planlegging, gjennomføring og vurdering for den enkelte lærer og skole.

Tidligere i samme kommunestyremøte ble en rapport knyttet til det mangelfulle grunnlaget vedtak knyttet til Tromsøbadet var fattet på. Kommunen fikk høyst berettiget kritikk fra Komrev Nord. Flere av politikerne tok til ordet for å lære av sine feil. Senere i samme møte velger kommunestyret på tross av erkjennelsen av mangelfullt kunnskapsgrunnlag, å vedta store kutt i tilbudet til barn og unge – uten at det foreligger en eneste refleksjon knyttet til hva kuttene vil føre til.

Det er direkte uforsvarlig å vedta slikt uten at det foreligger en grundig konsekvensanalyse. Skal lærere sies opp? Skal elevene sendes hjem og avdelinger i barnehager stenges ved sykdom i personalet? Hva skjer med spesialundervisningen? Vil elevene få den tilpassede opplæringen de har krav på i henhold til opplæringsloven? Hvordan rammer dette distriktene? Må flere skoler og barnehager legges ned, og elever påføres lengre skolevei?

Vi aner ikke engang om ressursene er tilstrekkelige for å oppfylle kravene til minste timetall. Regjeringen har vedtatt en lærernorm som skal sette noen grenser for antallet elever per lærer. Det er også vedtatt en pedagognorm og en bemanningsnorm i barnehage. Vil kommunen overstyre regjeringens vedtatte normer? Spørsmålene er mange, og skulle vært besvart før vedtaket ble fattet.

Politikere med handlekraft er ofte en stor fordel for samfunnet, men handlekraften må følges av kunnskap. Nødvendig kunnskap om konsekvensene foreligger ikke i denne saken.

Fra vårt ståsted er det åpenbart at saken må til ny behandling i kommunestyret. Da må konsekvensene være utredet, fagforeningene tatt med i drøftinger, og byens befolkning opplyst om hva som er følgene av det som ligger til behandling.

Vi oppfordrer kommunestyrets flertall på det sterkest om å følge den alltid like aktuelle fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu.