Rask tilgang til akuttmedisin skal fungere uavhengig av om man befinner seg på en storbykafe eller en stormfull fjelltopp i Berlevåg når ulykken rammer. I Finnmark hvor det kan være syv timers kjøring til nærmeste akuttmottak, er vi spesielt avhengig av at luftambulansen fungerer. Tryggheten i nord settes på spill når våre sykehus på vinger, luftambulansen, ikke er i full beredskap.
Fem måneder med svekket beredskap etter at en ny operatør ble gitt tillit til å forvalte luftambulanseflyene er en fallitterklæring for høyreregjeringen. Når det har stormet som aller verst har Bent Høie i det ytterste «hatt forståelse for bekymringen.» Erna Solberg sa i Stortinget at «Det er bedre beredskap i luftambulansetjenesten enn det har vært tidligere fordi vi har styrket luftambulansen».
Dette er helt motstridende til den realiteten som fagfolk på bakken formidler: Mangel på piloter, fly som ikke kan tas i bruk og teknisk svikt. Alle som har engasjert seg i denne saken, fra opposisjonspolitikere til helsepersonell og piloter, har ropt stadig høyere, men uten å bli hørt.
Hvorfor måtte krisen eskalere til et nivå av halvert beredskap, flylegers oppsigelser og historier om hjertesyke barn før regjeringen våknet?
Arbeiderpartiet er nå først og fremst opptatt av å sørge for at alle tilgjengelige ekstraordinære tiltak iverksettes. Når den akutte situasjonen er tilstrekkelig tatt hånd om, bør neste steg være å sørge for at anbudsregimet, som ikke fungerer, avvikles på en ryddig måte basert på kunnskap om risiko.
Å sikre trygghet er en av de viktigste oppgavene for den offentlige helsetjenesten, men trygghet handler ikke bare om i hvilken grad vi klarer å redde et liv når uhellet er ute. Trygghet handler også om vissheten om at man blir ivaretatt dersom en ulykke skulle ramme.
Velfungerende ambulansetjenester som kan frakte oss trygt og raskt fram er nøkkelen til å sikre denne tryggheten for befolkningen. Vi burde bruke mer på disse tjenestene, ikke forsøke å spare på å outsource dem.