1. januar i år var det over for både Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Enn så lenge, får vi håpe. Politikerne i de tidligere fylkene har hatt god tid til å forberede seg. Siden fylkene skulle slås sammen, fikk fylkesrådene jobbe helt fram til årsskiftet. Likevel har de sett det nødvendig å innvilge seg rause etterlønninger, helt uavhengig av hvilken livssituasjon de skulle over i.

Tidligere fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) skal i jobb som rådmann i Storfjord kommune. Siden det passet seg best for den nye arbeidsgiveren at han ventet en måned med å starte i jobben, får han beholde lønna en måned etter at han er ferdig. Det kan godt være det trengs en måneds ferie etter en vanskelig jobb, men det er tross alt ikke det etterlønn er til. Han har jo fått lønn for jobben sin når han hadde den.

Tidligere fylkesråd Ane-Marthe Sani fra KrF skal også i ny jobb, men først om en måned. Hun får også en måneds etterlønn. Fylkesråd Sigrid Ina Simonsen skal bli gruppeleder for Arbeiderpartiet i den nye fylkeskommunen, men siden det visstnok er «uklare forhold» rundt godtgjørelsen der får hun etterlønn.

Simonsen har selv vært med på å vedta et reglement som gir Arbeiderpartiet en godtgjørelse på 700.000 kroner som i utgangspunktet er ment til gruppeleder. En telefon til partikollega og ny fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo kunne kanskje hjulpet?

Også tidligere fylkesordfører Knut Werner Hansen får tre måneders etterlønn. Han har sjark med egen kvote hjemme i Karlsøy, men det har visst ikke noe å si her. Opposisjonsleder Ole-Johan Rødvei (H) er godt over pensjonsalder, men skal også ha tre måneders etterlønn. Han burde hatt tid til å kontakte Nav om alderspensjon.

Verst av alt er det at det er uklart hvordan forholdene rundt vedtakene er. De har ikke vært på sakskartet i møtene til fylkesrådet. Reglementet for godtgjørelser sier lite om hvordan søknadene behandles. Det kan se ut som vedtakene er gjort av fylkesrådslederen for resten av fylkesrådet, ordføreren og opposisjonslederen – og av fylkesrådets nestleder for Willy Ørnebakk selv. Er det et sånt system vi ønsker oss? Fylkesrådet burde selv vært ekstra åpne om prosessen.

Eksempelet til fylkesrådet Ørnebakk bør ikke være et til etterfølgelse. Ta den utstrakte reisevirksomheten i tiden før avviklingen: 7. november 2019 skrev iTromsø at Ørnebakk selv hadde vært på utenlandsreiser for 450.000 kroner siden han ble fylkesrådsleder i 2017.

Langt mer enn den politiske ledelsen i Nordland og Finnmark til sammen. Dagene etter nyheten kom kunne man via hans egen Facebook-side følge Ørnebakk på reise til Kiruna, Murmansk, Stockholm, Brussel og Paris i noen hektiske novemberdager.

Det hele vitner om manglende respekt for skattebetalernes penger. Fylkessammenslåingen ligger an til å koste det dobbelte av hva som er satt av til det. Fylkesrådet Ørnebakk nektet plent å la egne prioriteringer bære preg av dette.

Dette river i tilliten til politikere, Arbeiderpartiet og fylkeskommunen. Fødselen til den nye fylkeskommunen er vond nok fra før, om ikke fylkesrådet i Troms skulle gjøre det de kunne for å forverre den enda mer.

Praksisen rundt etterlønn i Troms fylkeskommune føyer seg inn i rekken av offentlige etater og organer med etterlønnsordninger som dårlig tåler dagens lys. 2019 viste oss uakseptable eksempler på dette i steder som Vy, Toten kommune og Oslo universitetssykehus. Også Lenvik kommune og Tromsø kommune har hatt sine saker.

2020 burde bli året vi tar tak i dette, og får gjennomsiktige systemer på linje med det vanlige folk må nøye seg med.