Debatt:

Hva gjør Tromsø kommune med beredskapen i Jøvik/Olderbakken?

Man kan ikke forvente at Holmbuktura skal bli skredsikret innen overskuelig fremtid. Akkurat derfor burde også de som styrer vår kommune forstå at de har et ansvar for bygdas befolkning når veien blir stengt av skred.

Skredvarslingsanlegget i Holmbuktura.   Foto: Andreas Persson

meninger

Fredag før julaften fikk vi i bygda Jøvik/Olderbakken tidenes beste julegave, radarvarslingen i Holmbuktura ble tatt i drift. Røde blinklys skal varsle når radaren «ser» bevegelser i snømassene oppe i fjellet så vi rekker å stanse før vi kjører inn i skredet.

Vi er lettet, det føles mye tryggere for oss som til daglig pendler gjennom det skredutsatte området. Men varslingsanlegget stopper ikke snøskred. Fortsatt kommer fylkesvei 7900 til å bli stengt når det er stor snøskredfare eller når det har gått skred over veien. Da kan det ta flere dager før været og snøen har stabilisert seg såpass at veien kan åpnes igjen.

Dette skjer hver eneste vinter og er en stor utfordring for oss som bor her. Fylkesvei 7900 er bygdas eneste vei inn og ut av området. Vi er om lag 70 fastboende i bygda nord for Holmbuktura og alle er avhengig av veien for å komme seg til jobb, skole, dagligvarebutikk og all annen service.

I år 2019 var veien stengt i tre lengre perioder, opp til nærmere en uke av gangen, nå sist i desember. Det er ikke usannsynlig at veien vil være stengt i år 2020 også. Det trengs en konkret beredskapsplan for å ivareta primære behov, som tilgang til dagligvarer og persontransport for befolkningen i bygda.

I Tromsø kommune sin beredskapsplan kan man lese «Overordnet beredskapsplan vil tre i kraft når en uønsket hendelse har potensial til å true liv og helse, viktige verdier, og kritisk infrastruktur (min utheving) og når hendelsen er så omfattende eller kompleks at virksomhetsområdet ikke selv er i stand til å håndtere den på egen hånd.» Men Tromsø kommune har stoppet å lese midt i setningen og mener at de bare har beredskapsansvar når det er fare for liv og helse.

Når vi sitter innesperret på tredje døgnet og spør om det er mulig å sette opp transport med kommunens redningsbåt for personer som må komme seg til jobb eller legetime, får vi kontant svar: «Tromsø kommune har bare beredskapsansvar når det gjelder liv og helse. Punktum». Tromsø kommune sine begrunnelser for at de ikke skal sette opp persontransport er: «kommunen har ikke tilgang til godkjent båt», «det fins ikke sertifisert mannskap» og «persontransport er ikke kommunen sitt ansvar du må henvende deg til fylket». Det to første argumentene stemmer ikke, Tromsø kommune har redningsbåten «Rescue Aurora» og én ansatt som innehar de kvalifikasjoner som er nødvendig for å frakte personer utover det som defineres som nødssituasjoner.

Ettersom man er avhengig av at denne personen er tilgjengelig, er det ifølge beredskapsleder i brann- og redningsseksjonen nødvendig med videreutdanning av flere i mannskapet. Dette burde Tromsø kommune prioritere for å bedre beredskapen for alle kommunens innbyggere. For at ytterligere én i mannskapet skal få de nødvendige sertifikater, må vedkommende gjennomføre en håndfull korte kurs som holdes i Tromsø cirka hver måned.

Ja, en slik videreutdanning vil koste kommunen noen tusenlapper, cirka 1 promille av kostnaden for oppvarmingen av gang- og sykkelveier langs Stakkevollveien (bare for å sette det hele i perspektiv).

Rescue Aurora kan per dags dato ikke ta flere enn seks personer på grunn av begrenset flåtekapasitet. Dette er faktisk tilstrekkelig for oss her i bygda, vi forlanger ikke daglige turer for 70 personer, bare at en håndfull personer som må møte opp på jobb, skole og andre avtaler, skal få mulighet til å komme seg til farbar vei.

Tidligere var det et godt samarbeid mellom Tromsø kommune og Jøvik utviklingslag for å løse utfordringene med langvarig isolasjon i bygda. Kommunen ordnet beredskapsbåt før, siste gangen var den 14. mars 2014 da redningsskøyta fraktet medisiner, post, passasjerer og dagligvarer. Til og fra bygda.

Som vi kan se burde det ikke være umulig for dagens ledelse i Tromsø kommune å ordne beredskapsskyss for transport av personer og dagligvarer til og fra Jøvik/Olderbakken, hvis det finnes politisk vilje og en lokal beredskapsplan som er kjent for innbyggerne i området.

Problemet med den dårlige beredskapen har vært tatt opp med Tromsø kommune gjentatte ganger de seneste årene, med henvendelser både fra privatpersoner, Jøvik utviklingslag og politikere. Den 15. mai var det et folkemøte på Olderbakken bygdehus der en rekke inviterte politikere lyttet til vår situasjon. Vi ble hørt! Alle var enige om at Tromsø kommune har et ansvar utover «liv og helse».

Gunhild Johansen, SV, Barbara Vögele, MDG, Jarle Heitman, Ap og Jens Ingvald Olsen, Rødt skrev ganske umiddelbart et privat forslag til Tromsø kommune. Jeg siterer fra dokumentet:

Forslag:

«Tromsø kommune utarbeider en beredskapsplan for hvordan man skal løse utfordringene i

området Olderbakken/Jøvik inntil det blir bygd bru til Skarmunken som del av Ullsfjordforbindelsen. Denne planen bør inneholde:

• rutiner for transport forbi Holmbuktura slik at både folk, medisiner og varer kan fraktes trygt og regelmessig til Lakselvbukt, eventuelt Sjursnes ved ras/rasfare

• plan for oppgradering og sikring av brannberedskapen i området

• klargjøring av ansvarsforhold og kompensasjonsordning for frivillig beredskapsledelse

Olderbakken/Jøvik

• planen må kostnadsberegnes og legges inn i kommunens HØP fra 2020»

Forslaget ble mottatt av kommunens administrasjon i juni.

Hvorfor er dette ennå ikke behandlet i kommunestyret? Gunhild Johansen tok opp saken muntlig i kommunestyremøtet 12. desember 2019, men fikk ikke svar.

Den 11. desember ble det stilt et muntlig spørsmål i kommunestyret om kommunens beredskapsansvar for bygdas befolkning når Holmbuktura er stengt. Svaret fra kommunedirektøren kan oppsummeres slik: «Tromsø kommune prioriterer skredsikring i Holmbuktura og tar ansvar når det gjelder liv og helse.». Dette er bare en lett omskrivning av at Tromsø kommune ikke gjør noe som helst, det er bare tomme ord og ingen handling.

Når det er fare for liv og helse ringer vi nødtelefonene uten å gå omveien via kommunen. Permanent skredsikring i Holmbuktura er selvfølgelig det alle ønsker, men det vil koste cirka 470 millioner kroner (et halvt Tromsøbad) og et slikt omfattende skredsikringsprosjekt kan ikke Tromsø kommune ta ansvar for.

Man kan ikke forvente at Holmbuktura skal bli skredsikret innen overskuelig fremtid. Akkurat derfor burde også de som styrer vår kommune forstå at de har et ansvar for bygdas befolkning når veien blir stengt av skred. For det vil skje også i år 2020, vi vet at den verste skredsesongen kommer på ettervinteren.

I skrivende stund er veien stengt over flere dager for fjerde gang på et år. Det blir ikke satt selvfølgelig opp noen offentlig persontransport denne runden heller. Det haster med en kriseløsning nå! Vi er en hel bygd som forventer at:

A) Det private forslaget om en lokal beredskapsplan behandles i neste kommunestyremøte i slutten av januar.

B) Tromsø kommune bevilger penger til nødvendig videreutdanning av mannskap på redningsbåten

C) At Tromsø kommune setter av 12.000 kroner til leie av privat beredskapsbåt, hvis de ikke har egen redningsbåt med mannskap tilgjengelig neste periode vi er isolert.