Det gamle spørsmålet «hva vil du ha å spise?» får ikke lenger så entydige svar. Kan dette ha noe å gjøre med at «hjemmedoktoren» har overtatt helsesøsterens oppgave når det gjelder matrådgivning?

I mandagens iTromsø kunne vi lese at økningen av foreldre som antar at barna har matallergier er blitt så ekstrem, at samtlige kommunale bybarnehager har innført en ny praksis for å skille reell allergi fra antatt allergi. Resultatene er avslørende.

Tromsdalen barnehage begynte for halvannet år siden å kreve legeattest, hvor det viste seg at svært få av barna som foreldrene hevdet var allergiske, faktisk hadde reelle matallergier.

Barnehagen hadde i årene før kravet om legeattest opplevd en økning i antallet foreldre som hevdet at barna deres var allergiske mot gluten, laktose og annet. Det viste seg imidlertid at mange av disse barna ikke var intolerante mot matvarer. Det var mer et resultat av at foreldre eksperimenterte for å finne ut hvilken matintoleranse barna kunne ha, om de hadde litt vondt i magen.

Blant 52 barn i barnehagen viste det seg at kun to fikk påvist matallergier etter den nye praksisen, mot et tosifret antall før kravet om legeattest kom. De fire barnehagene i enheten Tromsøysundet har gode erfaringer med å kreve legeattest for å bekrefte matallergier, og har ikke en gang opplevd at noen har protestert. Tidligere ba foreldre stadig vekk om at det ble innført laktosefri melk og glutenfritt brød, uten å kunne fremvise dokumentasjon på allergi eller intoleranse.

De av oss som er gamle nok, husker muligens Dr. David Delvins klassiske bok «Huslegen – legebok for hjemmet». Ikke fordi den var så mye lest, men fordi den lå der i alle hjem, som oppslagsverk til bruk hver gang noen hadde fått prikker over hele ryggen eller bronkitt. Noen har sikkert også friskt i minne skrekkbildene de hadde for å illustrere hvordan elveblest, kusma og tannråte så ut – til skrekk og advarsel for barna.

Til tross for at denne boka var tilgjengelig i de fleste hjem, var det likevel slik at folk oppsøkte lege for å få bekreftet det de trodde. Men ettersom så mye informasjon nå er tilgjengelig på nett, ser ikke dagens foreldre særlig poeng i det. Det forunderlige er at jo mer vi leser oss opp på et tema, dess mindre stoler vi på dem som faktisk kan faget. Når det gjelder legevitenskapen, har dette begynt å innta absurde utslag.

At man i 2019 må innføre tvangsvaksinering i USA, sier sitt. 142.000 mennesker døde av meslinger i verden i 2018. Det er 15 prosent flere enn året før, ifølge WHO. Folkehelseinstituttet opplyser at antall tilfeller av meslinger i Norge øker, fra null i 2016, til 12 smittetilfeller i 2018. Skulle nesten tro vi hadde blitt allergiske mot vitenskap?

På 2010-tallet ville et økende antall foreldre forbeholde seg retten til ikke å vaksinere barna sine, ettersom de mente at legenes anbefalinger var helseskadelige. 200 års vaksineforskning blir forsøkt kastet over ripa, som følge av at noen har satt seg ned og googlet temaet noen kvelder.

Det fremholdes at tukling med Guds skaperverk på den måten er «unaturlig», og alle vet jo at det naturlige er det beste for kroppen. Det naturlige hadde strengt tatt vært at 1/3 av befolkningen døde av meslinger og 1/5 hadde strøket med som følge av dårlig tannhelse. Hvor naturlig vil vi egentlig ha det?

Ja, det er mulig de medisinske ekspertene overdrev litt når det gjaldt behovet for fuglevirusvaksinen, men vi kan da ikke nekte for at vi har hatt godt av litt medisinering når det gjelder polio, tuberkulose og meslinger. Å avfeie dette, som enkelte foreldre gjør, kan i verste fall koste liv.

Vi skal ikke så langt tilbake i tid før blodforgiftning eller lungebetennelse var forbundet med livsfare og død. Det er medisinsk forskning, og ikke Google, som har ordnet opp i dette.

Det pussige i 2020 er at for veldig mange blir det en slags «siste utvei» å gå til legen. Hvis hirsekuren ikke har hatt den ønskede effekten, urtene ikke har lukket såret og smertene har blitt så uutholdelige at man rett og slett ikke holder dem ut. Da, og bare da, kreker vi oss til legen.

Man skulle tro legevitenskapen hadde hatt samme bedrøvelige utvikling som Posten, men det er ingen tallmaterialer som peker i den retning. Faktisk har Norge aldri vært bedre når det gjelder medisin enn nå. Så hva er det da denne nyervervede mistroen til legene og medisin bunner i?

Heldigvis kan det se ut som om kravet om legeattest kurerer det verste tøvet når det gjelder hva barna tåler å spise. Og hvorfor var dette viktig? Jo, fordi påståtte matallergier ble både et økonomisk og et praktisk problem for barnehagen.

Faglederen ved Tromsdalen barnehage sier ordningen også slår positivt ut for de to barna som faktisk har reelle allergier. Tilretteleggingen for dem blir bedre, og man vil også anta at matsikkerheten blir større for barna med faktiske allergier, om det er færre som krever tilrettelagt kost.

Dette handler ikke om å tvinge alle til å spise det samme. Barnehagene respekterer livsstilvalg, og har både vegetarianere og veganere blant barna, som det legges til rette for.

For dem som faktisk har cøliaki eller matallergier, må det være fortærende å bli slått i hartkorn med dem som kun ifølge hobbymedisinere har det. De med reelle matallergier fortjener ikke mistenkeliggjøring rundt sykdommen, og bør på alle måter legges til rette for i matveien. Av ren respekt for disse, burde alle som ikke har noen legevitenskapelig dokumentert allergi skygge banen. Eller ta seg en bolle, som det også heter. Med gluten.

Og skulle du sitte og lure på om du selv eller barnet ditt lider av en matallergi, er min sterke anbefaling å gå til doktoren og få sjekket det ut. Du kan trygt stole på rådet, det kommer ikke fra vitenskapelig hold, men fra en velmenende venn.