Dette debattinnlegget er en serie av innlegg i en debatt som fra tid til annen har blusset opp i mange år, og skutt ekstra fart etter at Forsvaret og Tromsø skytterlag skilte lag og etterlot en rekke ubesvarte juridiske floker som enda ikke er løst.

Spesielt gjelder det rettigheter som Tromsø skytterlag oppnådde da de kom inn under forsvarets paraply med fordeler og avtaler som på viktige punkter ikke er tinglyst og dermed tuftet på manglende rettslig grunnlag.

Dersom Tromsø skytterlag blir grunneier i forsvarets tidligere skytebaneanlegg er forholdene vel tilrettelagt for senere utvidelse av flere og andre skyteaktiviteter. Å tro noe annet er rent selvbedrag og kan godt sammenlignes med å tro på julenissen. Gir man først lillefingeren osv.

For hvem kan hindre grunneier å ta seg til rette på egen grunn hva angår en senere økning av antall målskiver tatt i betraktning målsettingen om å avhjelpe skytterne i Tromsdalen. En slik utvikling vil også kunne friste politikere til enten å redusere omfanget av eller å utsette etablering av et nytt, fullskala skytebaneanlegg på ubestemt tid for å spare penger i en anstrengt kommunekasse.

Utgifter i multimillionklassen til en virksomhet som ikke er lovpålagt er dermed spesielt fristende å omgå eller redusere. Dermed risikerer vi å havne i en situasjon hvor skytterne og politikerne spiller på lag, om vi ikke allerede er der.

Støy fra skyting benevnes som impulsstøy og har 12 desibel strengere grenser enn veitrafikkstøy. Her finnes ingen offentlige kontrollinstanser med myndighet til å bestemme over å utvide avtalt antall skiver og dermed mer skyting med økt plagsom støy. Dersom slike bestemmelser likevel eksisterer er de hittil ikke tatt i bruk.

Dermed er befolkningen hjelpeløs og prisgitt skytterlagets eget magemål. Hvordan det går har vi det beste eksempel på hvordan skytterlaget hele tiden har tatt seg til rette hva angår eksisterende 100 m bane. Her skytes det med alle kalibre tross dokumenterte forutsetninger i rettslig skjønn fra Malangen herredsrett dat. 16.10.79.

Sitat: Forsvaret har i dag 2 standplasser – på 100 og 200 meter og det skal av skytterlaget i tillegg bygges en ny 300 meter – derfor utvidelse av det av forsvaret belagte område med en ny bane på 100 meter beregnet for begynnere, som der vil skyte med mindre kalibrerte våpen-kal. 22. (Salong gevær- merknad v/ undertegnede).

I sitt innlegg forsøker Tromsø skytterlag etter beste evne å bortforklare hvordan etablering av en 200 m seniorbane på egen grunn i tillegg til eksisterende 100 m bane ikke vil medføre økt skyteaktivitet. Enkel grunnskolematematikk tilsier at 1 + 1 = 2. På samme måte betyr én skytebane pluss én skytebane to skytebaner.

Forsøk på å innbille befolkningen, og ikke minst politikerne at det blir like mye skyting med to skytebaner som med én skytebane, er mislykket tryllekunst på øverste hylle. Heldigvis er det lett å gjennomskue!

Tromsø skytterlag vil foreta avbøtende tiltak mot støy på selve standplassen som skal medføre mindre støy enn det har vært tidligere. Det er bra. Men hvordan har skytterlaget planlagt å fjerne refleksstøyen (ekkovirkningen) som skyldes landskapets topografi? Her må en god del fjell sprenges bort for å snu ekkoet en annen vei dersom man ikke finner andre løsninger.

Tromsø skytterlag påstår videre at det er fornuftig å videreselge eiendommen til Tromsø skytterlag ettersom det i mange år har pågått skyting både på 100 og 200-metersbanen, angivelig uten at noen har påvist at det har påvirket folkehelsen i området. Begrepet fornuft er et veldig tøyelig begrep som kan tolkes i helt ulike retninger.

Forsvarets tidligere aktivitet foregikk på dagtid, et tidspunkt hvor de fleste innbyggerne er fraværende. I tillegg har Forsvaret et helt annet rettsgrunnlag til å anlegge skytebaner uansett protester – rettigheter som ikke automatisk kan overføres et sivilt skytterlag når Forsvaret avslutter sin virksomhet, spesielt når rettighetene ikke er tinglyst.

Impulsstøy selv utenfor gul sone oppleves av de fleste som plagsom støy man til en viss grad kan leve med. Senplager i forbindelse med skytebanestøy utenfor gul sone hos disponerte personer kan derimot over tid gi stressrelatert sykdom. Her slår helseloven inn. Ifølge rettskraftig dom i lignende sak (Hestehagen skytebane) kreves det ikke påvist helseskade, det er nok med fare for skade.

Tromsø skytterlag sin opplysning om at all skyting tidligere ikke har påvirket folkehelsen i området er overraskende og meget interessant. Hvor har Tromsø skytterlag disse opplysningene fra? Pasienter med symptomer på mulige senplager oppsøker vanligvis lege. Hva som blir sagt på legekontoret og resultatet av undersøkelsen blir nedtegnet i journalen og underlagt taushetsplikt.

Det vil derfor være av stor interesse både for myndighetene og offentligheten å vite hvordan Tromsø skytterlag har fått kjennskap til medisinske opplysninger om folkehelsen i området. Jeg ber Tromsø skytterlag om å dokumentere hvor de har denne opplysningen fra.

Det er en alvorlig sak dersom helseopplysninger er lekket fra pasientjournalene og bør undersøkes nærmere. Dersom påstanden dreier seg om synsing, noe som er mest sannsynlig, er den ubrukelig som argument i saken.

Utvalget mot skytebane i Kjoselvdalen (UMSK) har stor forståelse for at Tromsø skytterlag har behov for å utøve sin sport, men det må ikke skje på bekostning av lokalbefolkning i et område med tre boligfelt og en fotballbane så nær.

Utvalget har besluttet å avvente videre debattinnlegg inntil nedsatt utvalg med mandat om forslag til nytt sentralt skytebaneanlegg foreligger. Etter den tid kommer vi garantert tilbake til saken.