Folkebladet: Fredag reiste jeg for første gang med den nye hurtigbåten mellom Finnsnes og Tromsø etter at den ble satt i drift fra nyttår.
For en opplevelse! Ruta er Norges mest trafikkerte med hurtigbåt — rundt 200.000 passasjerer reiser årlig mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø, halvparten av dem med avgang Finnsnes.
Det handler om det viktigste, enkeltstående samferdselstilbudet i hele vår region, og det de nye båtene byr på, er en ren samferdselsrevolusjon.
Her er min dom:
Terminaler, avgang/ankomst [5]
Avgangen med «Fjorddronningen» fredag morgen er en fryd. Terminalen på Finnsnes er et arkitektonisk mesterverk som Finnsnes kan være stolt av. (Takk, Viggo Ditlevsen!) Bygget innbyr til trivsel og avslapning, og gir den beste start du kan få på en reise.
Hurtigbåtmannskapet ønsker velkommen med et vennlig nikk, du hører bare en klikkelyd som betyr at du er registrert. Tiden er forbi da du måtte oppgi navn, fødselsår og hvor du skulle i en lydopptaker.
Og båten går 08.47 fra Finnsnes, to minutter etter ruta, og det kan ikke regnes som en forsinkelse. Ved ankomst Tromsø er vi i rute, og her møter vi den nye, rehabiliterte «terminalen fra helvete», som nå har fått tube og rulletrapp. Ufattelig at det måtte brukes 23 millioner ekstra for å få terminalen sånn nogenlunde publikumsvennlig.
Fortsatt må du først opp og så ned for å komme ut, men løsningen er blitt helt ok. Vi lander på terningkast fem, fordi terminalen på Finnsnes får seks og Tromsø fire.
Komfort om bord [6]
For en revolusjon! De utfasede isoporklossene eller yoghurtbegrene, som noen kalte båtene, kommer ikke på «pessveien». Dette er nesten ikke til å tro. Behagelige seter, 12 bord med åtte sitteplasser rundt hvert, mobillader og USB ved alle stoler.
Bagasjeplassen er enorm, også god plass til sykler og alt annet du måtte finne på å ta med deg om bord. Og så lyset, da! Så behagelig, det innbyr til både å sove og lese. Helt i grenseland rent styrkemessig hvis du fortsatt leser papiraviser eller ei bok. Men det holder, og minner om belysningen på Norwegians Dreamliner, som er så behagelig at det kurerer jetlag, nesten.
Og selv om det knapt er krusninger på havet denne fredag morgen, merker man stabiliteten. Og motorene kan knapt høres, det er bare et jevnt sus i passasjerområdet. Godfølelsen synker inn før passering under Gisundbrua.
Kiosk/kafé [6]
Det er en kafé, ikke en kiosk! Menyen med kortreist kald og varm mat fra Dyrøymat (varmrettene må en tur innom mikrobølgeovn, naturligvis) er rett og slett imponerende. Hold deg fast; Påsmurte fristelser med røkt laks, egg og dill og vi hadde nær sagt dall, her er rikt utvalg av pålegg på rundstykkene.
Nysmurte, velsmakende bagetter (de ble testet), både grove og fine. Tre typer salater. Tre typer middagsretter som varierer, pluss kyllingwok, kylling thai og chilli con carne. Muffins, kokosrull, vestlandslefse, hjertevaffel. Alt hjertet måtte begjære på en kort båttur.
Drikker i godt utvalg, inkludert øl, cider, rødvin og hvitvin. Og prisnivået er helt ok, faktisk lavere enn forventet. Å for eksempel betale 39 kroner for en kaffe med påfyll er helt innafor.
Og dette er en hurtigbåt — Ikke en gourmetrestaurant! Eneste lille minus er at det bare er èn type kaffe, men det er foreløpig. Den ekstremt serviceinnstilte dama ved kassa sier at de venter på en servicefyr som skal fikse automaten, og da blir det syv typer kaffe og to typer varm sjokoladedrikk.
Alt er selvbetjent, og dama i kassa som bistår med inntasting og betaling sier hun ikke vet om hun skal fortsette å være der når selvbetjeninga er innfaset. Til Norled; la servicepersonalet i kafèen få bli, det er mye å passe på for spesielt nye passasjerer. Og dem kan det bli mange av!
Bagasjeplass/lekerom/toaletter [5]
Bagasjeplass i massevis. Med mange barn og unge om bord kommer det til å bli kø i lekerommet med playstation, TV-skjermer og andre fasiliteter. Fire toaletter, to av dem handikap/stellerom, er kanskje litt snaut for nær 300 passasjerer.
Det var antydning til kø selv med halvfull båt. Men toalettene er romslige og rene. Det eneste vi ikke fikk testet var å gå på dekk. Temperaturen innbyr ennå ikke til det — det får vente til våren.
Service [6]
Smilende mannskap tar imot med et vennlig nikk på Finnsnes, og «hadebra» i Tromsø. (Jeg fikk til og med heiarop fra mannskapet da jeg var så seint ute at jeg måtte jogge om bord ved retur fra Tromsø, ti sekunder før avgang!) Dama i kafeén er usedvanlig smilende og serviceinnstilt.
Det samme er billettøren når man roter litt med betalingsløsninga via app. Og selv om det er samme mannskapet som på gammelbåtene, virker det som de smiler mer! Kanskje fordi de er mer fornøyd med arbeidsplassen og stolt over båtene nå enn før? Infotavlene som er plassert over alt viser hvor vi er i leia til enhver tid, pluss nyheter og værmelding.
Og selv om lyden er litt lav når ankomst Tromsø annonseres over høyttaleren er det egentlig et lite problem — de fleste har skjønt at vi er framme! Og alle vet at de må sitte i setene til vi klapper til kai, selv om de fleste likevel reiser seg...
Folkets dom [6]
Alle rundt bordet, i kafèkøen og vandrende gjennom Tromsø-terminalen ved reisens slutt virker å være fornøyd, nær sagt imponert:
«Behagelig reise». «Null støy». «Nå parkeres bilen for godt». «Rene restauranten». «For en forskjell fra det vi hadde før». «Man føler seg trygg og komfortabel om bord — slik var det ikke alltid på gammelbåtene».
Sum [6]
Dette var faktisk en helt herlig opplevelse, og ga assosiasjoner til hurtigbåtene vi elsket som ble sendt til Sør-Korea fordi de forurenset for mye. Dette er likevel flere hakk opp, fordi vi vet at nybåtene er mer miljøvennlige. Dette har de reisende på Norges mest trafikkerte hurtigbåtstrekning fortjent.
Spådommen er at antall reisende vil øke, at dette faktisk blir en turistattraksjon, og kanskje får vi en pendlerrute fra Finnsnes til Tromsø. Soleklart terningkast seks!