Forslaget om å stenge Kvaløysletta sykehjem og i tillegg avvikle fire dobbeltrom på Sør-Tromsøya sykehjem, er mest alvorlig for beboerne, de syke, eldre menneskene som bor der.

Fra UNN sitt ståsted ser vi at det kan gi ytterligere kapasitetsutfordringer ved universitetssykehuset som har ansvar for pasienter fra hele landsdelen. UNN er både lokalsykehus for befolkningen i Troms og nordre del av Nordland, og i tillegg regionsykehus for hele landsdelen.

Dagens akutte situasjon

Tromsø kommune har gjennom flere år hatt utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN. Utfordringen har variert over tid, men gjennom hele høsten 2019 har det vært mellom 10 og 30 utskrivningsklare pasienter til Tromsø kommune fordi kommunen har manglet kapasitet. Det har vært diskutert i mange møter, nå senest i desember, hvor også Fylkesmannen deltok og delte bekymringen fra UNN.

Etter dette møtet med kommunens ledelse 10. desember 2019, der også ordfører Gunnar Wilhelmsen deltok, fikk UNN brev fra Tromsø kommune hvor kortsiktige og langsiktige tiltak var beskrevet. UNN støtter de langsiktige tiltakene fullt ut. UNN samarbeider i dag godt med kommunen om flere av disse. Tiltakene en del av kommunens langsiktige plan, og vil derfor ikke ha noen effekt på dagens akutte situasjon.

Skisserte tiltak ikke gjennomført

Det er helt nødvendig med strakstiltak for å ivareta de mange pasienter som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tromsø kommune har i dialog med UNN skissert flere mulige strakstiltak. Samlet sett vil disse planene fra kommunen være et godt bidrag til å avhjelpe situasjonen.

Vi har imidlertid ikke fått informasjon om at disse tiltakene er gjennomført. Vi registrerer gjennom oppslag i media at det planlegges for det motsatte - en ytterligere reduksjon av institusjonsplasser. Dette uten noen samtidig presentasjon av plan for hvordan pasientene skal ivaretas.

Lovpålagt plikt

Etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2, nr. 6, bokstav c har kommunen en lovpålagt plikt til å tilby «…plass i institusjon, herunder sykehjem». Det er altså lovbrudd ikke å gjøre det. Kommunen har i tillegg forpliktet seg gjennom samhandlingsavtalene til å ha tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten til å kunne ivareta egne pasienter.

Vårt budskap er at pasienter fra andre deler av Nord-Norge kan bli skadelidende dersom Tromsø kommune belager seg på å bruke senger på UNN som «buffer». Selv om kommunen betaler for hvert døgn hvor pasientene blir liggende etter at de er vurdert som utskrivingsklare, avhjelper ikke det en begrenset kapasitet på UNN.

Et voksende problem

Fredag 17. januar lå det 31 utskrivningsklare pasienter tilhørende Tromsø kommune på UNN, hvorav 6 innen psykisk helse og rus. Kommunen rapporterer at 21 av pasientene som samme dag lå på Helsehuset i kommunen, har vedtak om behov for langtidsplass. I tillegg har 8 hjemmeboende pasienter også slikt vedtak.

Selv om antall utskrivningsklare pasienter varierer fra dag til dag, har det vært en klar trend siste halvår. Antall utskrivningsklare pasienter tilhørende Tromsø kommune øker i UNN.

Økt risiko for pasientsikkerhet og kvalitet

Når sengeposter i UNN er fylt med utskrivningsklare pasienter, må andre pasienter behandles på sengeposter som ikke har den spesialiserte kompetansen til pasientens aktuelle sykdomstilstand.

En annen konsekvens er at pasienter må flyttes rundt for å frigjøre plass til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Det gir økt risiko for kvalitetssvikt, smitte og redusert pasientsikkerhet.

For å opprettholde tilstrekkelig kapasitet, må UNN i tillegg nærmest ukentlig forskyve opptaksgrensene, noe som gir utfordringer for våre samarbeidskommuner som må omdirigere pasienter til annet sykehus enn sitt vanlige lokalsykehus.

Feil bruk av UNN

Når det gjelder utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus, er vi urolige fordi vi opplever at det har skjedd lite fra kommunens side for å kunne gi disse pasientene et verdig tilbud. Det handler om mangel på kommunale boliger og begrenset tilbud til personer med alvorlig psykiske lidelser som trenger oppfølging og hjelp. Personer som ikke ønsker å være på sykehus, kan bli tvunget til flere måneders ekstra sykehusopphold.

Flere fastleger har i tillegg gjort UNN oppmerksom på at de henviser mange pasienter til UNN, hvor fastlegen selv mener at et kommunalt tilbud ville vært bedre egnet. Det gjelder både somatikk, og psykisk helse og rus. I mangel på kommunale tilbud, velger fastlegene altså å henvise pasientene til UNN. I praksis betyr det at UNN nå har ansvar for et stort antall pasienter tilhørende Tromsø kommune.

Trygge og gode pasientforløp

UNN har tidligere varslet både Fylkesmannen, Helse Nord RHF og Tromsø kommune om de alvorlige konsekvensene denne situasjonen har for driften av UNN. Dette kan i verste fall svekke tilbudet til befolkningen i hele landsdelen.

Fra UNN sin side jobber vi daglig for å bedre samhandlingen med kommunehelsetjenesten og legge til rette for trygge og gode pasientforløp. Vi samarbeider også godt med kommunene om å utvikle framtidens helsetjeneste. Spesielt er samarbeidet mellom Tromsø kommune og UNN knyttet til Pasientsentrert helsetjenesteteam en suksess.

Ved enda tettere samarbeid og dialog med kommunen, håper vi på en fremtidig situasjon som kan gi befolkningen i Tromsø og i resten av landsdelen trygghet for et godt tilbud på riktig nivå i behandlings- og omsorgskjeden.