Debatt:

Den besværlige kommuneøkonomien

Siden det er «folket som vet best», utfordrer jeg herved byens innbyggere til å fortelle kommunen hvordan de skal sine økonomiske problemer, skriver Hallvard Birkeland.
meninger

Det kan se ut som om Tromsø kommune går med et underskudd på cirka 300 millioner hvert eneste år, og dette er stort sett uavhengig av hvem som sitter med makta.

Det som har vært gjort for å bedre dette resultatet, har i all hovedsak handlet om å ta opp lån, eller prøve hver høst å kutte litt her og litt der, (også kalt ostehøvelprinsippet), innføre ansettelsesstopp, innkjøpsstopp o.l. Disse tiltakene har vist seg å ikke fungere.

Hvert år er folk i byen like oppgitt og forbanna over udugelige politikere som ikke klarer å få budsjettet i balanse.

Når administrasjonen forslår, slik de har gjort den siste tida, å foreta et større kutt i budsjettet for å få skuta på rett kjøl, så blir det igjen bråk fra folk i byen.

Det går da ikke an å legge ned Kvaløya sykehjem i to måneder. Og karakteristikkene over administrasjon og politikere er nådeløs, fra folk flest. De som styrer oss er noen udugelig, inkompetente, feige, upålitelige og kunnskapsløse personer, som rett og slett ikke har peiling på hva de driver med. Alt ifølge «folkedomstolen».

Vi er med andre kommet dit at byens egne innbyggere må ta ledelsen, og bestemme hva som skal gjøres med kommunenes skakkjørte økonomi. Siden det er «folket som vet best», utfordrer jeg herved byens innbyggere til å fortelle kommunen hvordan de skal sine økonomiske problemer.

Det kan du gjøre ved å sende inn dine helt konkrete forslag til kommunen, som etter en tid oppsummerer hvilke to forslag som har fått flest «stemmer».

Disse to forslagene legges så ut til folkeavstemning, og med det skulle problemet være løst. Det forslaget som får flest stemmer, må gjennomføres av kommunestyre, selv om alle som sitter der er dundrende uenig i forslag til løsning.

Det eneste som ikke kan foreslås som til tiltak, er å ta opp mer lån, eller å be staten om å dekke inn underskuddet på 300 millioner. Begge deler er prøvd, og det fungerer bare ikke.

Det er i all hovedsak to måter å få budsjettet i balanse på. Den ene er å kutte kraftig i utgiftene, det andre er å øke skatter og avgifter. Politikerne kvier seg selvsagt for å iverksette slike tiltak, for da blir de upopulære så det holder hos velgerne.

Her er mine to ulike forslag til tiltak for å få bukt med underskuddet på 300 millioner kroner:

1) Kommunen legger ned to barnehager, et sykehjem, en skole, kinoen og biblioteket. I tillegg kuttes den økonomiske godtgjørelsen til samtlige politikere helt ut, og halvparten av kommunens administrasjon sies opp. Dette skulle vel sånn cirka utgjøre en besparelse på 300 millioner kroner.

2) Eller: Øke skatter og avgifter med cirka kroner 10.000 pr. år for byens skattebetalere og innbyggere.