Det er ikke vanskelig å skjønne at en midlertidig lukking av sykehjemmet skaper debatt og usikkerhet. Et sykehjem er både et hjem for mennesker i deres siste fase av livet og en arbeidsplass for engasjert, kunnskapsrikt og omsorgsfullt helsepersonell.

Jeg ønsker med dette innlegget å belyse hvorfor en midlertidig lukking av sykehjemmet er nødvendig, samt belyse behovet for en generell dreining fra institusjonsplasser til hjemmebaserte tjenester i helse og omsorgssektoren. Først vil jeg imidlertid understreke at kommunen skal gi nødvendig helsehjelp til alle som trenger det. Dette er en lovbestemmelse som står fjellstøtt. Ingen beboere skal miste sykehjemsplassen sin. Vi skal også ivareta ansatte som berøres av den midlertidige lukkingen av Kvaløysletta sykehjem.

En midlertidig lukking av Kvaløysletta sykehjem er nødvendig

Kvaløysletta sykehjem er Tromsøs eldste sykehjem.

Det er bygget for en annen tid med andre behov. Bygget er lite egnet for dagens beboere, og det er ikke godt tilrettelagt for å kunne tilby de ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er gjennomført tilstandsrapport av bygget som viser at bygningen er i dårlig forfatning med sterkt behov for renovering. Tiden har gått fra Kvaløysletta sykehjem og Tromsø kommune må renovere bygget. Når vi skal i gang med renoveringen kan det ikke være beboere og ansatte i bygget. Vi må derfor tømme sykehjemmet for en periode. Det er foreløpig satt av åtte millioner kroner til oppussing og vedlikehold. Ytterligere behov for midler vil bli lagt frem for politisk behandling når kostnadsbildet er klart.

Det hører med til helhetsbildet at avdeling for helse og omsorg er pålagt store besparelser. Vi må redusere vår ressursbruk i 2020 med 140 millioner kroner i forhold til 2019. Institusjoner er den dyreste form for tjeneste som kommunen har. Det er her vi bruker mest penger per tjenestemottaker. Ved å ha midlertidig opphold i driften ved Kvaløysletta sykehjem frigjøres driftsmidler. Noe går til å skjerme hjemmetjenesten fra kutt. Resten er innsparing.

Hjemmetjenesten skjermet

I en periode preget av reduksjon i budsjettrammene er hjemmetjenesten skjermet fra innsparingskrav i 2020. Mens alle andre tjenesteområder har fått redusert sine budsjetter kan hjemmetjenesten bruke like mye penger i 2020 som i 2019. Dette gjør vi fordi det er en ønsket dreining at en større andel av budsjettrammen til avdeling for helse og omsorg fremover skal brukes i hjemmetjenesten.

Hjemmetjenesten må samtidig på lik linje med de øvrige tjenesteområder innenfor avdeling for helse og omsorg også jobbe med effektivisering og forbedringsarbeid. Gevinsten av dette skal bidra til å finansiere de økte oppgavene de har fått og kommer til å få når dekningsgraden i institusjonstjenesten skal reduseres. I dag har Tromsø en høyere dekningsgrad for institusjonsplasser i forhold til sammenlignbare kommuner. Fremover skal mye av veksten i behovet for helse og omsorgstjenester ivaretas av hjemmetjenesten.

Dreining fra institusjonsplasser til hjemmebaserte tjenester

Tromsøs befolkning er i endring. Vi blir flere eldre, vi er friskere og vi lever lengre. Disse endringer skjer i så godt som alle norske kommuner, og i store deler av verden. Heldigvis har de eldre fått stadig bedre helse, og de kan være en ressurs for samfunnet. Men det er også flere som lever med kronisk sykdom, og før eller siden vil vi alle oppleve at helsa svikter. Derfor øker behovet for helsetjenester når befolkningen blir eldre. For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste må vi endre måten vi gir helsehjelp.

Vår viktigste strategi er satse på forebygging, opptrening og rehabilitering. Vi skal bidra til at folk mestrer sine egne liv lengst mulig i sine egne hjem. I tillegg vil nye boformer og ny teknologi være viktige virkemidler for å gjøre dette mulig. Selvstendig, aktiv og likeverdig hele livet er et gjennomgående motto i alt vi gjør. Denne jobben kan ikke kommunen gjøre alene, men sammen med våre innbyggere, frivillige organisasjoner, tjenestemottakere og pårørende.

En viktig effekt av denne satsningen er at behovet for sykehjemsplasser blir mindre. Mer av helse og omsorgstjenestene skal gis av hjemmetjenesten i den enkeltes private hjem og i omsrogsboliger. Og det skjer svært mye i den hjemmebaserte omsorgstjenesten i Tromsø. Nye arbeidsmetoder med satsning på tverrfaglighet og forebygging og ny teknologi er prøvd ut i samarbeid med andre kommuner og fagmiljøer.

Men selv om behovet for sykehjemsplasser blir redusert, vil det fortsatt være behov for sykehjem som gir god bokvalitet til personer med alvorlig sykdom, og som gir gode arbeidsforhold for de ansatte. Dette er utfordrende å tilby ved Kvaløysletta sykehjem i dag og derfor må bygget renoveres.

Ivaretagelse av beboere og ansatte

Ved Kvaløysletta sykehjem er det satt ned en omstillingsgruppe med bred representasjon fra ansatte og pårørende. Omstillingsgruppen skal bidra til å ivareta alle berørte parter i arbeidet med å overflytte beboere til andre sykehjem i kommunen. Det kan vanskelig lages en detaljert plan for når den enkelte beboer skal overflyttes. Dette vil være avhengig av når det blir ledige plasser. Av erfaring vet man imidlertid at omtrent 150 institusjonsplasser tildeles i løpet av et kalenderår. Vi skal også ta vare på våre ansatte. Tromsø kommune mangler helsepersonell. Gjennom kommunens omstillingsreglement vil ansatte få tilbud om jobb i andre deler av tjenesten.

Som alle andre norske kommuner skal Tromsø kommune i tida framover gi gode tjenester for mindre penger. Dette vil kreve endringer og omstillinger. Helsehjelp må gis på nye måter. Men helsehjelp vil bli gitt.