«Mellom 20 og 30 millioner kroner per år meiner eg vi må få fra oppdrettsnæringa til Tromsø kommune».

Dette var meldinga på NRK/Troms onsdag morgen fra Pål Julius Skogholt, formannskapsmedlem og SVs gruppeleder i Tromsø. Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) presenterte samme vurdering i formannskapet tirsdag.

I 2019 betalte oppdrettsnæringa 114.000 kroner, ethundreogfjortentusen, i eiendomsskatt. Hva er grunnlaget for Skogholts og Wilhelmsens uttalelser? Kan den ha grunnlag i virkeligheta? Er det en historie som kan være for god til å være sann?

Formannskapet behandlet høringsuttalelse til den offentlige utredninga (NOU 2019:18) «Skattlegging av havbruksnæringa», utarbeidet av et utvalg ledet av prof. Karen Helene Ulltveit- Moe. Høringsfrist er 4. februar, og Stortinget skal behandle saka før sommeren.

Hovedforslaget fra utvalget er innføring av skatt på ressursrente (grunnrente), som utvalget har beregnet til om lag 20 milliarder årlig. Med 40 prosent skatt som utvalget foreslår for denne ekstraordinære, arbeidsfrie, inntekta ved å bruke fellesskapets sjøareal, vil det utgjøre 7 milliarder kroner i skatt, og oppdrettsselskapene vil beholde 13 milliarder kroner av grunnrenta pr. år.

I dag har oljenæringa en grunnrenteskatt på 56 prosent og for vannkraftselskapene er den 37 prosent. Dette er en statsskatt. For at kommunene også skal få skatteinntekt fra oppdrettsnæringa foreslår utvalget at de skal få en produksjonsavgift som oppdrettsselskapene kan trekke fra før overskuddskatt beregnes.

Med Sjømat Norge, oppdrettsnæringas interesseorganisasjon, i spissen har det vært drevet en omfattende lobbykampanje, helt fra regjeringa oppnevnte «lakseskattutvalget» i 2018, mot innføring av en grunnrenteskatt.

Nå har Sjømat Norge fått NFKK (Nettverk for fjord- og kystkommuner) med på en fellesuttalelse i saka der de går mot grunnrenteskatt, og foreslår i stedet «en moderat leieavgift» som skal gå til kommunene. Saksfremlegget fra administrasjonssjefen, som formannskapet ga tilslutning til, støttet denne uttalelsen.

Formannskapets vedtak er en sammenblanding av engangsinntekter fra Havbruksfondet og årlig arealleie. Arealleie, som ifølge formannskapets vedtak skal utgjøre 50 prosent av inntekten vil da tilsvare 10–15 millioner kroner, mot dagens 114.000 kroner i eiendomsskatt. Dette er over en hundredobling.

De resterende 50 prosentene skal ifølge vedtaket komme via Havbruksfondet, som forutsetter at det gis stadig nye oppdrettskonsesjoner.

For oss i Rødt, som ikke lenger er medlem i formannskapet, er vedtaket som SV, MDG, Sp og Ap fremma svært overraskende. Vedtaket bryter kraftig med vedtaket som kommunestyret gjorde om fremtidas oppdrettsvirksomhet. Vedtaket går mot at oppdrettsnæringa skal betale grunnrenteskatt, og for at Tromsøs inntekter skal avhenge av en fortsatt stor vekst.

Den faktiske konsekvensen, dersom formannskapets inntektsforhåpning skal oppfylles, er en formidabel tildeling av nye sjøarealer i fjordene og sundene i Tromsø kommune.

Hvordan kan MDG, SV og Ap forsvare dette?