Jeg har følt sterkt på at pila har pekt nedover lenge og at nå er det kritisk. Jeg velger derfor å uttrykke meg i forbindelse med det området jeg har lengst erfaring og kompetanse fra. Jeg uttrykker derfor ikke politisk ståsted, men menneskelig verdighet i samfunnspolitisk kontekst.
Rapport: Det vil koste 93 millioner kroner over ti år å renovere og vedlikeholde Kvaløysletta sykehjem
Jeg har nå lest vedlikeholdsrapporten fra 2018 for Kvaløysletta sykehjem. 93 millioner eks. moms i 2018-kroner for å ivareta etterslep på vedlikehold og sikre bygningsmassen til dagens tekniske krav.
Dette er jo ikke noe nytt reelt sett, da planen for helse og omsorgsbygg i Tromsø kommune har tatt høyde for dette i sine anbefalinger. Problemet har i større grad vært politikernes evne og vilje til å gjennomføre planen og investere i forhold til dette.
Både administrasjon og politikere skal ha ros for å ha fulgt planforslagene over flere valgperioder; hvor eldre og utdaterte bygg er faset ut og nye moderne boformer bygget. Gamle bygg som Hvilhaug sykehjem, Tromsøysund sykehjem, eldreboligene på Otium, Tromstun alderspensjonat, Bjørklund Alderspensjonat, Kroken sykehjem, Laureng bo- og servicesenter (pusset opp men nå delvis stengt), Avdeling Mellomveien 100 (pusset opp og nå omdisponert) m.fl.
Nye moderne bygg er kommet til – Heracleum bo- og servicesenter, Sør-Tromsøya sykehjem, Mortensnes sykehjem, Otium bo- og omsorgssenter, Seminaret bo- og omsorgssenter og ikke minst Helsehuset.
Renoveringsarbeidet på Kvaløysletta sykehjem er fortsatt ikke lagt ut på anbud: – Vi har ingen plan klar ennå
Problemet er at investeringsbudsjett ikke har klart å holde tritt med utviklingen i blant annet brukerrettigheter/ pasientrettigheter, helseforetakene, befolkningsveksten og veksten i antall eldre. Nye institusjoner har kompensert for bortfall av nedlagte plasser pluss en mindre økning for hver gang.
Budsjettene og tilgjengelige tjenester har nå kollapset, og alle skylder på høyere kostnader på helse- og omsorg i Tromsø enn tilsvarende byer/ kommuner. Det er liksom de ansattes skyld! Hva er det man egentlig sammenligner – tall eller livskvalitet? Kanskje vil skal sammenligne antall soltimer, temperaturer, snøfall og hålkeføre når vi sammenlignes med Kristiansand, Fredrikstad, Stavanger, mv.? Vi bor ikke i Paris – vi bor i Nordens Paris! Livskvaliteten koster mer i Nordens Paris når de samme kravene/ rettighetene skal gjelde i Norge som nasjon fra nord til sør.
Harry (83) frykter at kroppen ikke tåler flyttingen: – De gir pokker i oss
Det blir som den unge hjelpetrengende Solveig-Marie Oma sier i sitt leserinnlegg Nordlys «Jeg har ingen anelse om hvorfor akkurat jeg har fått leve likestilt i Tromsø i 3 år» Hun har fått muligheten til å ta tre års musikkutdanning, men får nå ikke den samme hjelpen tredje året og hele utdanningen står i fare.
Kvaløysletta sykehjem er ingen overraskelse; overraskelsen er hvordan administrasjon og politikere prøver å finne unnskyldninger og bortforklaringer. Svaret kom i tillegg onsdag i denne uken; at nå må Helsehuset endre enerom til dobbeltrom, noe som både Mortensnes sykehjem, Sør-Tromsøya sykehjem og sannsynlig også Otium må gjøre for å ta unna krisen i Tromsø.
Kanskje det er bedre å bli en ROBEK-kommune, slik at kostnadene med å leve et verdig liv i Nordens Paris blir diskutert og synliggjort; som et bedre grunnlag for prioriteringer i fremtidige budsjetter. Og ikke minst at har Tromsø fått statlige overføringer i samsvar med overtakelsen av stadig nye bruker i alle reformene.