Fra sidelinja:

Frp kom seg unna

Det måtte bare komme. Frp kunne ikke sitte i en regjering som visnet bort. Den er preget av for mange gamle og utslitte ideer av hvordan et land skal styres. Et hissig skifte av statsråder har ikke kunne hindre at de virker grå og slitne etter mer enn seks år i kontorene sine. Frp hadde nesten et tosifret antall justisministre uten at det hjalp det minste.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix 

meninger

Denne kvinnen som kom fra IS-dominerte Syria med ungene sine var nok bare et tjenlig påskudd som måtte brukes for alt det var verdt. En flau unnskyldning og intet annet. Siv Jensen trivdes veldig godt i finansdepartementet. Hun ville gjerne sitte der videre, men hun så skriften på veggen ute i partiets grasrot.

Om hun hadde klort seg fast i Ernas regjering ville hun også ha mistet jobben som partileder. Det var trolig kontrollen hennes over partiet som glapp et øyeblikk, men hun fikk den igjen ved å stille seg i spissen for den utgangen av regjeringen som partiet ville ha denne gangen.

Hermann Kristoffersen  Foto: Knut Jenssen

Pinlig er det nå å høre på alle de tidligere samarbeidspartnerne som «forstår» så veldig godt at dette med IS-kvinnen ble for mye for dem. Er det bare misforstått høflighet? Er det noe å forstå at noen ville redde et barns liv ved å la denne moren komme hjem med ungen sin? Hun er statsborger av nasjonen, hun også. Om hun får straff for å ha drevet husarbeid eller annet i IS-land er noe helt annet. Slikt går man da ikke ut av regjering for.


Fylkesnes (SV) tordner mot Frp-bruddet:

– At dette handlet om en IS-kvinne er «bullshit»

Høyre mener det er «synd» og «beklagelig» at Frp går ut av regjering, mens SV synes det er «helt nydelig». Det sosialistiske partiet mener likevel Frps begrunnelse for exiten bare er sprøyt.


Alle nordmenn og kvinner som reiste til Syria eller Irak under tiden med IS kan komme hjem igjen for egen maskin, om de vil det. De må selvsagt møte i retten siden vi har de lovene vi har, men det er også det hele. Her i landet hater vi å bli vraket og forsmådd. Det gjorde vi da vi sendte de norske kjærestene til tyske soldater ut av landet etter krigen og tok fra dem statsborgerskapet for at de hadde stått i med tyskere under okkupasjonen.

Om en har drept og er dømt for det, er mann, og sitter i Afrika et sted, er alt bare fryd og gammen. Morderen Joshua French feiret vi hjemkomsten til etter de årene han sonet i kongolesisk fengsel. Ingen snakket om «dissens» ved den anledningen.

Selvsagt skal vi hjelpe nordmenn ut av den klemma de har satt seg selv i ute i verden. Det er bare det at det også må gjelde for kvinner. De er ikke svikere om de har andre preferanser med tanke på hvor de vil være. Statsborger må være statsborger uansett kjønn.

Nå har vi altså fått en mindretallsregjering. Om regjeringen ikke var upopulær nok, har den nå blitt kraftig desimert også. De to små partiene KrF og Venstre er på tur ned i den parlamentariske kjelleren hvor det ikke fins prosenter nok til en stortingsgruppe. Høyre som sitter der oppe er kjempestort, men må dra på disse mikropartiene frem mot valget om et drøyt år, slik det kan se ut som.

Nå kommer regjeringen til å sitte utrolig løst. Mange problematiske spørsmål kommer til avgjørelse i Stortinget i den nærmeste tiden. Frp freder ingen, og vil prøve å utpresse regjeringen de var del av inntil ganske nylig. Arbeiderpartiet og den rødgrønne gjengen vil lete etter alle de muligheter som fins til å få igjennom politikk ved å vise til hvor svekket det borgerlige samarbeidet egentlig er for tiden.

Der hvor Frp og den gamle opposisjonen finner hverandre, brenner det et blått lys for regjeringen. Vil de da stille kabinettspørsmål eller ikke? Kan nemda ved fosterreduksjon forsvinne og slik nulle ut hele saken til de blå seierherrene i Krf, vil det være et stygt skudd for baugen. Erklæringen fra Granavolden står i veien for dette, men lever bare så lenge det er flertall på Stortinget for den. Noe Frp ikke lenger vedkjenner seg.

Frp gjorde nok det eneste riktige grepet når de fant utgangsdøra nå, for nå kan partiet flørte uhemmet i velgermassen med særstandpunktene sine helt frem til valget. Mens de som enda er bundet av erklæringen fra Granavolden, og det ulne forliket der, sliter stygt.


Listhaug: – Føler at vi har sluppet ut av fengsel

Frp-nestleder Sylvi Listhaug sier at hun gleder seg til å kjøre på med ren Frp-politikk fra Stortinget. – Vi føler at vi har sluppet ut av fengsel, sier hun.


For venstresiden var det sikkert en kraftig lettelse å få statsrådene til Frp ut av posisjonene sine og ut i spillet inne i stortingssalen igjen. Ap, Sp, SV, Rødt og MDG fryder seg sikkert over dette og ser frem mot lysere venstretider i politikken, men da har de kanskje ikke regnet godt nok på det.

For den største trusselen for tiden er om regjeringen manøvrerer seg mot stupet nå. Om den bevisst lar seg felle. Hvem tar da over og skal legge frem det siste budsjettet før valget i -21? Jo Arbeiderpartiet og vennene deres. Dette er også en måte å tape et valg på. Slik sett spørs det hvem som egentlig har den største trusselen hengende over hodet. Kanskje er det ikke mindretallsregjeringen Solberg?