Etter mye mildvær den siste måneden, fikk vi godt med påfyll av snø i forrige uke. Faktisk kom det hele 57 cm nysnø på Vervarslinga for Nord-Norge i løpet av uka, og snødybden nådde en topp på fredag med hele 92 cm. Dette er den høyeste snødybden som er målt siden snøen la seg så tidlig som 19. oktober i fjor.

Vi må for øvrig helt tilbake til den første uka i november for å finne like mye nysnø på så kort tid denne vintersesongen. Den gangen kom det hele 87 cm nysnø på 6 dager, fra 1. til og med 6. november, men siden mye av snøen enten ble presset sammen, fordampet bort, eller føk bort, var allikevel ikke snødybden den 6. november mer enn 70 cm.

Akkurat som i starten av november ble også dette snøfallet nå i forrige uka avløst av kulde. Den gangen nådde vi -10.5 grader på gradestokken den 10. november på det laveste, mens det natt til mandag ble målt -12.2 grader på Vervarslinga. Dermed nådde vi den laveste noteringen på Vervarslinga så langt i vinter. Hele desember forløp nemlig helt uten tosifrede negative temperaturer på Vervarslinga.

Fjorårets laveste notering kom også i slutten av januar, men da var det hele -14.3 grader. Mer uvanlig var det i 2013, da årets laveste temperatur kom i første halvdel av april, nærmere bestemt den 9. april med -11.4 grader. Det kan også nevnes at det i 2013 ble målt 28.3 grader bare litt over 1.5 måneder senere, den 1. juni, noe som skulle vise seg å bli årets varmeste dag det året. Dette er såvidt jeg vet den korteste perioden vi noen gang har hatt mellom laveste og høyeste notering på gradestokken i løpet av et år.

Årsaken til snøfallet i uka som har gått, er kald luft fra nord som har strømmet fra isen og utover den relativt varme sjøen, et såkalt kaldluftsutbrudd. Slike kaldluftsutbrudd genererer snøbyger fordi den store temperaturforskjellen mellom hav og luft skaper oppstigende bevegelser (konveksjon), dannelse av bygeskyer og til slutt iskrystaller, underkjølt vann og snø.

Som vi kan se fra vedlagt satellittbilde lå enda snøbygene godt plantet inn på Finnmarkskysten søndag kveld. Ute i Barentshavet ser vi også to tydelige polare lavtrykk. Slike lavtrykk er små intense virvler som kun dannes i forbindelse med slike kaldluftsutbrudd. Denne gangen unngikk vi i Tromsø å få besøk av de polare lavtrykkene, mens Finnmarkskysten har hatt besøk av flere polare lavtrykk og/eller mindre kaldluftsvirvler i løpet av helga. Uansett hva det kalles, følger det typisk med både tette snøbyger, sterk vind og dårlig sikt. Store variasjoner i vindstyrke i tid og rom er også en typisk fellesnevner for polare lavtrykk eller kaldluftsvirvler.

Den kommende uken ser ut til å fortsette med kulde og oppholdsvær, og endelig en mer stabil værtype enn vi har hatt til nå i januar. Samtidig blir det nok mindre kaldt utover i uka, bant annet på grunn av noe mer vind, skyer og kanskje noen lette snøfjon.

Kommende helg er det imidlertid nye muligheter for plussgrader og nedbør, men foreløpig er det usikkerheter knyttet til nøyaktig lavtrykksplassering og vindretning, og derfor om det blir snø eller regn det som evt. kommer ned fra himmelen. Tendensen er uansett den, at det etter denne værmessige forholdsvis stabile uka, ser ut til å igjen kunne bli mer ustabilt vær fra og med neste uke.