Då vi behandla budsjettet i desember stod vi framfor den store utfordringa at det var eit gap mellom det vi faktisk brukte på helse og omsorg og det som var foreslått i budsjettet. Gapet var på omtrent 260 millionar.

For å unngå nedskjæringer innafor helse og omsorg som ville fått heilt uakseptable konsekvensar for pasientar og brukarar, måtte vi tilføre 118 millionar til helse og omsorg. Det betyr likevel at helse og omsorg må skjære ned 140 millionar i 2020. Den midlertidige stenginga og renoveringa av Kvaløysletta sjukeheim er ein av konsekvensane av dette.

Kor skulle vi finne dei 120 millionane vi måtte tilføre helse og omsorg for å unngå verre konsekvensar? Først reduserte vi disposisjonsfondet til 13 millionar. Det betyr at Tromsø kommune kun har 13 millionar til uventa ting i 2020. Deretter auka vi avkastningskravet frå selskapa våre med 20 millionar. Men etter desse to tinga mangla vi cirka 50 millionar på å unngå dei mest alvorlege kutta i helse og omsorg.

Desse 50 millionane er det ingen andre plassar å hente enn frå alt det andre Tromsø kommune driv på med. For å dekke dei siste 50 millionane kutta vi 10 millionar i administrasjon, 20 millionar på skolane, fem millionar i barnehagane samt millionkutt på bydrift, bymiljø og andre.

Det er sjølvsagt greitt å vere usamde i denne prioriteringa. Dette er eit forsøk på å klårgjere dei vala vi gjorde og korfor vi gjorde dei. Det er ingen av oss som gleda oss over dette budsjettet, men når det er tomt i pengebingen er vi nødt til å prioritere.