Tirsdag morgen kunne man høre utvalgsleder Gunhild Johansen (SV) på morgensendingen i NRK Troms om stengingen av Kvaløysletta sykehjem. Der sa hun at tilstandsrapporten på bygget fra november 2018 er så alvorlig at man må stenge bygget fra sommeren av og tømme det for beboere.

Dette, som også har blitt ytret før fra Johansen og av Ordfører Gunnar Wilhelmsen, er oppsiktsvekkende. Rapporten er altså godt over et år gammelt. Da den kom ble den ikke behandlet av daværende politisk ledelse, eller av formannskap eller helseutvalg.

Det ble heller ikke satt av en krone til investeringer i bygget i budsjettet for 2020. Det er ingenting som tyder på at rapporten viser at stenging er nødvendig fra sommeren av.

Tromsø kommunes fremste oppgave er å gi god og forsvarlig helsehjelp til innbyggerne ut fra behovene de har. I denne saken har mange blitt usikre på om de virkelig kan forvente å få det. Kommunen har ikke virket interessert i å finne andre alternativer enn stenging.

Brevet fra administrasjonssjefen om behovet for å fase ut et sykehjem, som senere ble trukket, vitner om at man har satt kjerra foran hesten. Først har man bestemt seg for stenging, så for renovering.

Det er ingen tvil om at sykehjemmet er gammelt og har behov for oppgraderinger, og det er derfor gjort flere mindre tiltak på sykehjemmet underveis. Dette inkluderer oppussing av kjøkken og nye branndører. Videre oppgradering kan også gjøres uten stenging.

Sett at man skulle gjøre en totalrenovering, må dette bety at samtlige avdelinger må stenges samtidig? Sykehjemmet er, for de som ikke kjenner det, samlet på ett, langstrakt plan. Dette burde gjøre det gunstig å kunne ta en avdeling av gangen.

Ordføreren har sagt at byggfaglig er det «best å ta alt samlet». Men hvor mye bedre er det egentlig enn alternativet? Og når man renoverer et sykehjem er det vel ikke utelukkende byggfaglige vurderinger som må tas, men også hensyn til pasientene?

Ordfører Gunnar Wilhelmsen har presisert at kommunen «finner pengene» til investeringene som trengs. I rapporten er disse anslått til 93 millioner, men dette er så langt fra finregnet og tallene er over et år gamle. Kostnaden kan like gjerne bli 150 millioner. Selv om dette tas over investeringsbudsjettet via lån, virker dette som et særlig dårlig tidspunkt å bruke så mye penger.

Det er mye mer fornuftig å få satt i gang med nye Kroken bo- og velferdssenter, slik planen er, før man så setter i gang med nye Kvaløysletta Bo- og velferdssenter. Da slipper man å bruke utgiftene på en dårlig planlagt totalrenovering, før man uansett vil ønske å bygge nytt.

Kommunens avdelingsdirektør for byutvikling, som har ansvar for kommunens bygningsmasse, har selv sagt at dette ikke er et prosjekt de har fått tid til å planlegge. Prosjektet mangler troverdighet.

Tidspunktet for stenging ser bare enda verre ut når man ser på behovet for sykehjemsplasser. Tromsø kommune har rundt 30 utskrivningsklare pasienter i kø hos UNN, som vi må få inn på institusjoner.

Disse betaler kommunen bøter for, og i mellomtiden risikerer disse personene å ligge som korridorpasienter på sykehuset. Det går altså ikke an å motsette seg sykehusets vurdering og denne boten, selv om den er et resultat av en statlig samhandlingsreform som kommunen ikke har fått rustet seg for.

Hvordan går det da opp å stenge 62 sykehjemsplasser? De må i så fall få ny plass et annet sted. Medregnet kostnadene for utflytting på Kvaløysletta og innflytting et annet sted, er det vanskelig å tro på at dette medfører noen innsparing overhodet. Og da har vi ikke nevnt de menneskelige konsekvensene.

Tromsø kommune har et mål om at flere skal bo lengre hjemme, og få hjemmetjenester fremfor plass på institusjon. I budsjettet er målet at dette skal redusere dekningen på sykehjem med 20 plasser.

Det er et hårete mål. Men hvordan skal dette skje? Det er helt misforstått politikk om man tror det kan gjøres ved å frata mennesker sykehjemsplassen de har krav på. Det kan ikke skje, og det er ikke noe kommunen vil slippe unna med.

Man kan sammenligne det med mål om å redusere sykefravær: Om man finner ut i november at man ligger dårlig an, kan man ikke løse det ved å tvinge folk på jobb resten av året. På samme måte kan man ikke tvinge folk ut av sykehjemsplassen sin.

Pensjonert enhetsleder i kommunen, Johan Robertsen, sa det godt i et innlegg i iTromsø 23. januar: Kanskje det er bedre å bli en ROBEK-kommune, slik at kostnadene med å leve et verdig liv i Nordens Paris blir diskutert og synliggjort; som et bedre grunnlag for prioriteringer i fremtidige budsjetter. Og ikke minst, har Tromsø fått statlige overføringer i samsvar med overtakelsen av stadig nye bruker i alle reformene?

Gjennom interpellasjonen Rødt har levert til kommunestyret onsdag 29. januar får politikerne mulighet til å ta stilling til hvordan saken videre skal behandles.

Vi i Rødt håper å få med oss flertallet på å ta ett steg tilbake. La oss ikke være så bråsikre på at stenging er eneste alternativ, og la oss få alle aspekter ved saken til behandling i kommunestyret så snart det lar seg gjøre.