SV-topp Benjamin Arvola Notkevich begir seg ut på en sjelden øvelse når han sier at partiet hans ikke burde lovet hva de gjorde under valgkampen. Notkevich er i dag leder av kommunens oppvekst- og utdanningskomité, som for tiden må tåle mye kritikk for de foreslåtte kuttene i skolesektoren.

«Jeg hadde personlig en veldig dårlig følelse om veldig mye av det som ble sagt i valgkampen, fordi hele valgkampen foregikk i ei urealistisk boble. Jeg forsøkte å advare mot det i debattene hvor jeg deltok. Men det er bra at kriseforståelsen endelig er på plass i kommunen nå», sier han i et svært ærlig og direkte intervju med iTromsø.

Det ble neppe sprettet champagne på verken partikontoret eller Rådhuset. Slike utsagn er høyst uvanlig i politikkens spill. Uttalelsene fra Notkevich er uansett befriende for oss som ikke sitter og snurrer på den kommunale kuleramma til daglig. Han går dessuten klar av mye kritikk for utspillene, all den tid han også kan vise til at advarslene fra ham også kom i forkant av, og under valget. Advarslene ble sågar gitt internt i partiet.

Pål Julius Skogholt, SVs ordførerkandidat, måtte selvsagt svare. Man kunne saktens kjenne på den klamme, interne stemningen i posisjonspartiet.

«Jeg er ikke enig i at vi ikke forsto den økonomiske situasjonen, men vi har blitt mye mer klar over utfordringene i økonomien enn det vi var i valgkampen. Men jeg vil hevde vi var forsiktig med lovnader», repliserte han i tilsvaret.

Vel, SV gikk åkkesom til valg på gratis skolemat og flere lærere, og dette var etter at de selv allerede hadde sittet fire år ved makten, og skulle ha alle forutsetninger for å kjenne relativt godt til kommuneøkonomien. Når stolene i det nye kommunestyret knapt har rukket å bli varme før man ikke bare skjønner at gratis skolemat er en fjern utopi, men i tillegg ser seg nødt til å kutte rundt 50 lærerstillinger, ser det ikke særlig pent ut.

Derfor er det både prisverdig og fint å høre en politiker ta bladet fra munnen og si det som det er, at dette burde de rett og slett ikke ha lovet. Fordi det var null økonomisk grunnlag for det.

Dette er heller ikke det samme som når en fotballtrener i lett ekstatisk rus lover å vinne Tippeligaen og spille Champions League på Alfheim. Slikt kan man le av, fjase bort og bortforklare med for mye fersk torskelever i kostholdet. Dessuten er det ingen som tror på det, sånn på odentlig.

Når det kommer til skole og helse, handler det derimot om livene og skjebnene til vanlige folk, som vil få store konsekvenser for den enkelte. Og da må man gå til valg på budsjetter man i det minste tror på selv. Når man da lover å iverksette noe man ikke engang ikke er i nærheten av å kunne levere, og attpåtil må kutte grovt der det ble lovet ekstra midler, skaper det heller bare frustrasjon og sinne. Og det er høyst forståelig.

Dette er heller ingen oppfordring til opposisjonen om å lage grimaser og geipe til det sittende styret. De hadde heller ikke klart å leve opp til sine egne lovnader, da de ville hatt den samme økonomien å forholde seg til. Men det kan være en oppfordring til å skru ned vitamininntaket, og volumet på megafonen, når man forteller potensielle velgere hva en skal få til bare man får stemmene deres og kommer til makta.

Her viser Benjamin Arvola Notkevich vei, uavhengig av politisk ståsted.