Den tidligere Arbeiderpartipolitikeren vil heller la seg styre av en borgerlig regjering enn å gå i front for sitt eget kulturtilbud.

Utgangspunktet for regionreformen er det lokale selvstyret. Det er ønsket om å unngå for mye sentralstyring over oppgaver og beslutninger som folk flest bør vite best om selv. Kulturfeltet er intet unntak. Regjeringen ønsker at fylkeskommunene skal få mer makt og myndighet til å utvikle kulturtilbudet i sin region i ønsket retning. Det betyr verken "rov og ran" eller at staten "trekker seg ut av kunst- og kultursatsingen i distriktet", som Kristoffersen hevder.

Tvert imot. Ønsket er at vi sammen skal finne gode løsninger for hvordan staten fortsatt skal ha et delansvar for å sikre en nasjonal, kulturell infrastruktur, samtidig som fylkeskommunene kan få bestemme mer over seg selv.

At denne saken presenteres som ferdig konkludert og låst, nesten før jeg har rukket å sette meg i stolen, opplever jeg som litt snodig. Departementet har hatt en omfattende innspillsrunde i forbindelse med regionreformen, og dialogen med kulturfeltet har vært tett. Én av mine første oppgaver blir å sette meg inn i alle innspillene som vi har mottatt.

Selv om vi ennå ikke har konkludert med noe som helst, deler jeg ikke Kristoffersens minimale tro på lokalt selvstyre og lokale politiske prosesser. Jeg har reist nok rundt i landet til å vite hvor mye kraft og vilje som finnes i distriktene våre. For meg er det noe av det som gjør Norge til et unikt land i verden, og Nord-Norge er intet unntak.