Politistasjonssjef Anita Hermansen refser en av sine mest betrodde, og beste, menn – Kenneth Helberg – for at han gir uttrykk for sitt hjertes mening stilt overfor et av de mest idiotiske forslagene i Tromsøs politiske historie: Å kutte skolesektoren inn forbi margen av beinet.

Slikt skal man tydeligvis ikke gjøre, selv om man personlig jobber med konsekvensene av marginalisert ungdom hver dag, for her finnes det hierarki! Her finnes det tjenestevei! Her finnes det orden!

Den tidligere lederen av forebyggende gruppe (U18) – altså Anita Hermansen – logrer og beklager overfor den politiske ledelsen i kommunen, som om det var en nødvendighet.

Jeg ber derfor politistasjonssjefen, eventuelt konstituert politimester Astrid Nilsen dersom man må til topps for å mene noe, om å uttrykke etatens syn, ikke på skolekuttene og politikernes prioriteringer, men på hvilke konsekvenser det vil få for politiets forebyggende arbeid med tanke på rusmiljø, voldsmiljø og utenforskap hvis

  • Flere barn faller fra tidlig i skoleløpet?

  • Flere barn i skjevutvikling ikke fanges opp av hjelpeapparatet?

  • Flere barn blir utsatt for ulike former for overlast?

  • Flere barn føler utenforskap?

Eller er det slik at politiet ikke kan gi råd om hvordan samfunnet bør innrettes? Hvilke prioriteringer som må gjøres?

Ordfører Gunnar Wilhelmsen gir uttrykk for at han er lykkelig for Hermansen beklagelse, men det burde han ikke være. Det er han som burde beklage og unnskylde – og reversere skolekuttene.