Prinsippfasthet er som regel en god egenskap hos en politiker. Men bare opp til et visst punkt.

Det kan godt være at det er noe her jeg ikke skjønner. På UNN ligger det 25 utskrivningsklare pasienter i kø fordi kommunen ikke har kapasitet til å ta imot dem. Helsehuset er fullt, men det jobbes nå med å omgjøre ti enkeltrom til dobbeltrom for å ta unna køen raskere.

UNN skriver ut døgnbøter til Tromsø kommune på 5.000 kroner per pasient og i 2019 fikk kommunen en regning på 12 millioner kroner. Året før lød regningen på hele 18 millioner. Summen for de 25 utskrivningsklare pasientene som ligger på UNN er 125.000 kroner per døgn og 875.000 kroner per uke. Enda godt Tromsø kommune har god råd, liksom.

Men slapp helt av, Kurbadet og Skibotn Helse og Rehabilitering kan til sammen tilby rundt ti ledige plasser, for å lette på situasjonen. Her skulle det vel bare være å sette i gang? Nei da.

Så forunderlig det enn måtte låte, har Tromsø kommune takket nei, ikke fordi dette ikke blir bedre for pasientene eller billigere for kommunen, men fordi det bryter med deres ideologi. Gunhild Johansen (SV), som er leder i hovedutvalget for helse og velferd, er fast bestemt på å ville klare seg selv uten å kjøpe inn helsetjenester fra private aktører.

På tide å stille det klassiske spørsmålet programlederne i de gamle radiospørreprogrammene alltid kom med: «Er du heeeeeeeelt sikker, Gunhild?»

Beslutningen har fått en rekke opposisjonspolitikere til å fly i taket. «At dette kan være tungt, vanskelig og stride mot ens egen prinsipper og ideologi har jeg stor forståelse for. Likevel må pasientenes beste veie tyngre, noe jeg tror byens innbyggere forventer og forstår», sier leder i Tromsø KrF, Helga Marie Bjerke.

Hun lurer også på om de andre posisjonspartiene – Ap, MDG og Sp – stiller seg bak en slik beslutning. Er det virkelig full enighet om ideologiske avvisning av tilbudet fra private aktører, selv når dette er til det beste for pasienter og for kommunens økonomi?

Morten Skandfer (V) reagerer på at Gunhild Johansen insisterer på at den politiske ledelsen skal få terrenget til å stemme med kartet. «Det har ikke fungert så langt, og i virkelighetens verden har man et stort antall utskrivningsklare pasienter som lever i en uholdbar situasjon», sier han. Skandfer mener at hvis det er billigere å kjøpe private helsetjenester, og det i tillegg er bedre for pasientene, kan det kun være én ting som stopper den politiske ledelsen – ideologi.

I kommunestyret onsdag fremmet Frp mistillitsforslag mot kommunedirektør Britt Elin Steinveg. Hadde imidlertid Frp fått viljen sin – slik at kommunen hadde hatt parlamentarisme – ville det vært byråd for helse og omsorg, Gunhild Johansen, som måtte gå, hevdet Bjørn Gunnar Jørgensen fra talerstolen.

Midt oppe i kaoset, kom det i onsdagens iTromsø frem at mens seks av kommunens helsebygg står helt eller delvis tomme, har kommunen 23 leiekontrakter med eksterne leverandører. Dette koster totalt 63 millioner kroner i året. Av dette har kommunen, rett nok, inntekter på fremleie av omsorgsboliger på omtrent 17 millioner årlig, men likevel. Byggene som leies brukes som dagsenter, kontorbygg og helsesenter.

Da Gunnar Wilhelmsen overtok som ordfører, ble det proklamert at én av tre hovedsatsinger ville være at kommunen skulle «skape verdier» gjennom å bygge og eie sine egne bygg. Spørsmålet blir da hvorfor de seks byggene ikke pusses opp?

«Hvorfor satte man ikke i gang med å bygge nytt Kroken sykehjem umiddelbart etter at beboerne flytta over til Otium? Det var det som var planen», hevder Bjørn Gunnar Jørgensen (Frp). Ifølge ham er det kun i kommunen at man behandler byggene sine slik at de til slutt må rives.

Dette problemet finnes det ingen snarlig løsning på. Ei heller på avsløringen Nordlys kom med onsdag, basert på en rapport det interkommunale revisjonsselskapet KomRevNord har gjort. Den sier blant annet at «budsjettene til administrasjonen ikke er realistiske» og at «budsjettene som blir vedtatt av kommunestyret ikke blir brukt som styringsverktøy av kommunen».

«Hva i helvete skal man gjøre da?», uttaler en oppgitt Pål Julius Skogholt (SV). Det eneste som synes klart er det at situasjonen er fullstendig ute av kontroll.

Når det er akutt krise, som nå, burde imidlertid hovedprinsippet være at man gjør det som er til pasientens beste. Om dette bryter SVs grunnholdning om at helse og velferd ikke skal være på private hender, får heller være. Slike underordnede hensyn må vike i den gitte situasjon. Er det først brutt ut krig, får det heller være at ikke alle HMS-reguleringene er på stell, hvis dere skjønner.

Det har tårnet seg opp nok problemer innen sektoren, om man ikke skal lage flere ved å være tverr – la oss for Guds skyld få orden på de utfordringene som det faktisk finnes klare løsninger på.