Fra sidelinja:

I polarstormens øye

Etter forrige ukes stabile og kalde vær, har vi denne uka fått nytt påfyll av snø.
meninger

Nordvest kuling, snøbyger og haglbyger begynner å bli gjennomgangsmelodien for denne vintersesongen her i Tromsø. I løpet av uka har snødybden på Vervarslinga for første gang passert 1 meter, og torsdag morgen var det hele 114 cm snø ved målestaven på Vervarslinga 100 moh. Høyest snødybde i kommunen hadde Breivikeidet med 151 cm.

Mye av økningen kom på tirsdag, da et kraftig polart lavtrykk passerte rett gjennom byen. Selv om vi ofte har snøbyger i Tromsø by, er det sjeldent at de polare lavtrykkene treffer oss såpass hardt som tirsdagens lavtrykk gjorde. Det var i tillegg flere ting som var spesielt med tirsdagens værsituasjon. For det første skulle lavtrykket i følge prognosene dagen før, for det meste ramme deler av Nordland.

MIDT I STORMEN: Statsmeteorolog Eirik Samuelsen Foto: Ronald Johansen  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Da undertegnede kom på vakt tirsdag morgen, hadde prognosene dirigert lavtrykket lenger nord og vindprognosene var økt til å indikere en mulighet for både full og sterk storm. Samtidig viste satellitt- og radarobservasjoner at det virkelige lavtrykket lå enda lenger nord enn prognosene ville ha det til i øyeblikket. Derfor var det vanskelig å vite nøyaktig hvilken bane lavtrykket ville ta og hvor sterkt det ville bli når det skulle gå inn over land.

Men til tross for usikkerheten og at prognosene kun vil ha sterk vind inn mot Senja, besluttet vi på vakt å varsle mulighet for full storm på kysten i et langt større område der vi inkluderte både områdene nord i Nordland, og omtrent hele Troms.


Slik blir helgeværet:

Nå kommer det inn plussgrader og regn

Mens du så langt i uka har måtte måke vekk rundt en meter snø, må du nå forberede deg på håndtere regn og mildvær i helga.


Samtidig visste vi også at lavtrykket mest sannsynlig i virkeligheten bare kom til å ramme en liten del av området som vi sendte ut farevarsel for, men slik er naturen til disse polarstormene. De er ekstremt vanskelige å detaljvarsle banen på.

Etter å ha gitt fra seg både full storm i Vesterålen og liten storm i Sør-Troms, var Tromsø by neste post på programmet for den hvite virvelen. Ja, her var det bare å stålsette seg for lavtrykket var plutselig på tur rett mot oss i følge radarekkoene. Men vakta var over, og det var bare å komme seg hjem.

Men hva møtte meg utenfor huset på Vervarslinga: Jo, blålig himmel og blinkende stjerner, og vinden var betraktelig spakere. Skulle det ikke være storm ute? 10 minutt senere møtte infernoet meg. Haglkorn og snøfugg pisket i ansiktet. Det gikk nesten ikke an å stå oppreist mens man kjempet mot vindkastene. I tillegg var det hvitt overalt og null sikt, og unntakstilstand i biltrafikken i Giæverbukta der mange biler stod med nødblinken på. En time senere var igjen været blitt atskillig roligere.


Send oss bildene dine!

Bor du i Tromsøs verste «snyhåll»?

Er det som en gang var en vakker utsikt mot naboens røde vegg, nå en snøskavl som presser kvelende mot soveromsvinduet?


Så hva var det egentlig som skjedde? Jo, polarstormens øye, dvs. et område med lite skyer og vind i senteret av lavtrykket, hadde gått rett over Tromsø by. I bakkant hadde veggen av bygeskyer og kraftig nordvestvind kommet inn, det vil si det som kalles øyets “vegg” (på engelsk: eye wall). Ikke alle polare lavtrykkene har et slikt veldefinert øye, men de som har det, bruker som regel å være ekstra kraftige.

Et slikt øye er nemlig et tegn på at lavtrykket er velutviklet. Opptaket av varme og fuktighet fra havet som gir energi til lavtrykket, har nemlig skapt spesielle luftstrømmer: spiralformet inn mot senteret, oppstigende rundt lavtrykket, og nedsynkende akkurat i senteret. Det er nettopp denne lokalt nedsynkende lufta i senteret som er med på å fordampe bort skyer, og skape det karakteristiske øyet. På satellittbilder sees dette som en svart prikk, uten både skyer og nedbør, i et område hvor det ellers er oppstigende luft og skyer.

Et slikt øye finner man også i tropiske orkaner, og polare lavtrykk har egentlig ganske mange likhetstrekk med de langt kraftigere systemene som man bl.a. finner i Det Karibiske Hav. Begge er for eksempel avhengig av stor temperaturforskjell mellom hav og luft for å dannes. De polare lavtrykkene er heldigvis langt svakere enn sine mektige storebrødre, og bringer med seg store mengder snø i stedet for regn.

På sin ferd videre innover land, stoppet energitilførselen fra det varme havet, og lavtrykket ble derfor kraftig svekket i løpet av sin ferd over de østlige delene av Troms og Finnmark. Fordi lavtrykket gir veldig mye vind lokalt, mens det andre steder nesten ikke blir vind, er det sett i ettertid vanskelig å vite hvor mye det egentlig blåste. På de offisielle stasjonene i Tromsø, viser Langnes sterk kuling med vindkast på rundt 21 m/s, noe også Vervarslinga har som sitt sterkeste vindkast.

På kiteklubben sin uoffisielle stasjon også på Langnes, er imidlertid det sterkeste vindkastet helt oppi 26 m/s. En annen uoffisiell stasjon i Aglapsvika i Malangen viser imidlertid at det blåste orkan med sterkeste vindkast over 45 m/s, og flere andre stasjoner på yttersida både offisielle og uoffisielle viser også vindkast over 30 m/s.

Etter noen dager nå med intense snøbyger her i byen, vil det bli plussgrader og regn nå i helga. Neste ukes vær er foreløpig mer usikkert.