Mange har undret seg over lufttrykket de siste dagene her i Tromsø. Sjøen har steget, Widerøe-fly er satt på bakken, og lufttrykket har vært rekordlavt. Alt dette uten at været i seg selv har vært spesielt dårlig. Det har blant annet vært forholdsvis lite vind. Årsaken til dette er at vi har befunnet oss i et forholdsvis stort område med lavt lufttrykk.
Vind genereres nemlig ikke av lavt lufttrykk i seg selv, men i områder der det er store forskjeller i lufttrykk på korte avstander. Dette kan man se på værkart ved at det er tett mellom trykklinjene, dvs. det som vi kaller isobarer, eller linjer med likt trykk. Jo, tettere det er mellom slike isobarer, jo mer vind kan man forvente.
Advarer mot meget høy vannstand
På værkartet fra
mandag kveld kunne man se nettopp dette: Et stort område med lavt lufttrykk strakte seg over Norge med forholdsvis små forskjeller i trykk. Mens det over blant annet Island, England og Svalbard, som lå lenger unna selve minimumspunktet for trykk (lavtrykkssenteret), var tettere mellom isobarene og også observert over 20 m/s vind. Så til tross for at det ikke blåste spesielt mye her i Tromsø på mandag, fikk vi ny lufttrykkrekord.
Det var faktisk første gang siden Vervarslinga i Nord-Norges oppstart 1. februar for 100 år siden i 1920, at vi fikk under 950 hPa ved havnivå. 944.9 hPa er den nye rekordmålingen. Dette er imidlertid ikke trykket som egentlig ble målt på Vervarslinga, siden vi ligger 100 meter over havet. Trykket avtar nemlig med høyden når man beveger seg oppover i atmosfæren. Det observert trykket på stasjonen var derfor ikke mer enn 931.5 hPa på det laveste mandag kl. 16.
Widerøe-avganger i Troms og Finnmark innstilt resten av dagen
Men hva forteller egentlig trykkverdiene? Jo, lufttrykket er rett og slett tyngden av lufta vi har over oss. Dermed er det lett å forstå at jo høyere vi beveger oss, jo mindre luft er det over oss, og at vi derfor må bruke samme høydereferanse når vi skal sammenligne trykkverdier horisontalt. På værkart er det derfor alltid trykket ved havnivå det refereres til.
Men den rekordlette lufta fikk også andre konsekvenser. Siden lufta presser mindre på havoverflata når trykket er lavt, stiger også havnivået. Med et lufttrykk ved havnivå på 1000 hektopascal (hPa) vil tyngden av lufta (per kvadratmeter) tilsvare en masse på omtrent 10.000 kg. Ved et lufttrykk på 950 hPa vil lufta bare «veie» 9500 kg, det vil si 500 kg mindre.
Dette tilsvarer en havnivåstigning på omtrent 50 cm bare på grunn av lavere lufttrykk. I kombinasjon med et allerede høyt astronomisk tidevann (styrt av tyngdekraften til månen og sola), førte dette til at havet gikk 362 cm over sitt referansenivå mandag kl. 1410, hele 60 cm høyere enn verdiene i tidevannstabellene.
Det lave lufttrykket var med andre ord det viktigste bidraget til at havet sto langt høyere enn det i utgangspunktet skulle gjøre. Dette var også årsaken til at Meteorologisk institutt sendte ut et oransje farevarsel på vannstand for mandagen i vårt område.