Tone Marie Myklevoll fra Tromsø Arbeiderparti hilser i iTromsø 3. februar turistskatt velkommen i bygda. Samtidig peker Myklevoll på at reiselivet gir store muligheter for Tromsø som destinasjon. Mulighetene er det liten tvil om. Tromsø og hele Nord-Norge er en sterk reiselivsregion, og næringen fungerer som en bærebjelke både for lokal utvikling, bosetting, verdiskaping og arbeidsplasser.
I følge Menon Economics har næringen mer enn doblet seg siden 2008 og antall estimerte årsverk har økt fra 3000 til over 4000. Tilreisende til Tromsø la igjen i overkant av 2,75 milliarder kroner i regionen i 2017. Det offentlige mottok nær 800 millioner kroner i skatteinntekter fra de reiselivsansatte i Tromsø i 2017. 177 millioner kroner tilfalt kommunen, og 40 millioner kroner tilfalt Troms fylke.
Ja til en ansvarlig og bærekraftig reiselivsvekst
Økt reiseliv gir nye utfordringer, men det er grunn til å påpeke at uten reiselivet ville Tromsø og regionen rundt vært betydelig dårligere stilt. Økte inntekter fra reiselivet har betalt for mye velferd og kommunale oppgaver i Tromsø. Å ilegge en stadig viktigere næring en egen skatt bør man passe seg for.
En bedre og mer treffsikker løsning er at de kommunene som opplever utfordringer med stort besøkstrykk benytter seg av brukerbetaling på for eksempel parkering, for å finansiere fellesgoder som behov for flere parkeringsplasser, renovasjon og toaletter.
Diskuterte problemer med økt turisme: – Vi kan ikke ødelegge råvaren som reiselivet skal leve av
Myklevoll ønsker turistskatt, men hvordan innretning det skal være er uklart. Turistskatt er en ekstra skatt på hotellseng/overnatting som enkelte utenlandske destinasjoner har innført fordi de opplever overturisme. Tromsø har økt turisme, men er langt fra den type overturisme som vi ser i byer som Venezia.
Det var 960.000 kommersielle gjestedøgn på hotell i Tromsø i 2018, hvorav 400.000 var yrkesreisende i byen. Utlendinger stod for 40 prosent av gjestedøgnene, en høyere andel enn i Nord-Norge (30 prosent) og landet samlet sett (29 prosent).
Snart kan det bli mindre nordlys, men reiselivssjefen er ikke bekymret
Da Myklevoll i høringen hun omtaler fikk spørsmål om hun ville at både nordmenn og utlendinger skal betale turistskatt, svarte hun ikke. Men det er grunn til å gjenta spørsmålet, da 60 prosent av de som overnatter på hotell i Tromsø er nordmenn.
Skal alle nordmenn som drar på et møte eller konferanse med jobben, og som bor på hotell i Tromsø få en ekstra skatt? Skal det skilles mellom hytteovernattinger, leilighetsovernattinger, hotellovernattinger og Airbnb-overnattinger? Menon Economics beregner at Airbnb sto for over 350.000 gjestedøgn i Tromsø i 2018.
Skal disse slippe å betale ekstra skatt, mens hotellene, hvorav mange sliter økonomisk (gjennomsnittlig margin for overnattingsbedrifter ligger på 0 prosent), skal få en ekstra skatt? Urimelighetene over er grunnen til at Stortinget sa klart nei til turistskatt i 2017.
Ap og Senterpartiet snur om turistskatt
Alle som driver et hotell i Tromsø, bør snarest få svar på hva Myklevoll ønsker å innføre i sin kommune. I verdensarvområdet for Vestlandsfjordene har holdningen fra ordførerne vært å ikke innføre skatt på overnatting, men heller se om de transportleddene som bringer store turiststrømmer på korttids gjennomreise kan pålegges en form for brukeravgift (cruise og store bussmengder fra cruiseskip mm).
Den næringen som i dag betaler alle lovpålagte skatter og avgifter og som har bidratt med økende verdiskaping i hele regionen bør ikke får en ekstra, urettferdig skatt på toppen.