Det er ikke lønna som er min drivkraft. I de mer enn 30 årene jeg har vært politiker er hovedregelen at det har vært uten lønn og andre goder. Jeg er politiker fordi jeg brenner for at alle skal få de samme mulighetene. Jeg er politiker i Tromsø fordi jeg vil at byen skal bli et enda bedre sted å bo i.

Dessverre gikk det galt for meg da jeg i et intervju med iTromsø formulerte meg på en slik måte at avisen kunne lage en sak om at jeg antyder at jeg ikke vil være politiker om jeg ikke beholder lønnen min. For det første er det ikke korrekt: Jeg kommer ikke til å trekke meg fra rollen som folkevalgt, selv om lønn og godtgjørelser går ned. Jeg snakket her på en unøyaktig måte.

For det andre skjønner jeg at det er helt feil av meg å i det hele tatt snakke om egen lønn i en situasjon der vi kanskje står foran oppsigelser og nedleggelse av tilbud.

I de utfordringer Tromsø- samfunnet står overfor, har jeg og resten av de folkevalgte ikke lov til å ha et annet fokus enn hvordan vi skal få kontroll på økonomien. Vi står foran to-tre uhyre krevende år. Vi politikere må gjøre tøffe valg, men det er ikke oss det er synd på.

Jeg kan forsikre om at jeg har en eneste ambisjon som folkevalgt for de neste årene: At byen og kommunen vår skal bli bedre og at vi skal styre den på en slik måte at vi kan få en sunn kommuneøkonomi. Jeg beklager – dette ble feil.