Høyres Erlend Larsen går ut og advarer mot en statlig overtakelse av luftambulansen. Han er redd for at en statlig overtakelse skal bety slutten for det uvurderlige arbeidet stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort gjennom mange år. Den logikken som han etterlyser fra bør han og Høyre også lete etter i egen argumentasjon.
Nasjonalisering kan bety slutten for arbeidet Norsk Luftambulanse har gjort over mange år
De så tydeligvis ingen problem med at kompetansen til Lufttransport AS ble byttet ut gjennom en anbudsprosess i 2018 og 2019. Og heller ingen problem ved at Norsk Luftambulanse i sin tur like gjerne kan bli byttet ut av et annet selskap ved neste anbudsrunde.
Hele hans frykt for at kompetansen og arbeidet til Norsk Luftambulanse skal gå tapt er i seg selv et argument for statlig overtakelse av flygende ambulansetransport.
Røe Isaksen blir settestatsråd for Babcock-saken
Det kommer i innlegget til Larsen beskyldninger om populisme fra den venstresiden i politikken. For hadde man ikke villet ha anbudsrunder, burde man tenkt på det tidligere da man selv satt i regjering.
Det var til og med Gro Harlem Brundtland som innførte anbud for flygende ambulansetransport på 80-tallet. Støre sier nå at han vil gjøre luftambulansetjenesten statlig om han blir statsminister.
Det man må huske på at dette er første gang man ved operatørskifter ikke har tatt med det flygende personellet videre. Det har heller aldri tidligere vært så store problemer knyttet til operatørskifte.
Man har dermed ikke sett den ytterste konsekvensen av denne politikken på nært hold tidligere. Reaksjonene fra befolkning og fagfolk har vært tydelige; slik kan vi ikke ha det.
Dette innlegget er ikke et ønske om å diskutere hvorvidt det ene selskapet er bedre enn det andre, men å ta debatten om man skal tillate anbudsprosesser og markedsstyrt drift av sårbare samfunnskritiske tjenester.
Tre av fire i nord ønsker statlig luftambulansetjeneste
New Public Management og anbudsrunder er etter SVs syn fullstendig feil i helse og velferdstjenester. Det gir en regelmessig sårbarhet i de tjenestene som leveres, og her er det snakk om livsviktige, samfunnskritiske funksjoner. Det er i ytterste konsekvens pasientene som må ta den største risikoen på liv og død.
Anbudssystemet på luftambulansetjenesten tilsier at det vil være nye anbudsrunder regelmessig. Kompetanse og fagmiljø innen akutt og flymedisin, flyoperasjoner og redningstekniske ferdigheter rykkes opp med jevne mellomrom. Disse prosessene oppleves ofte som belastende for de ansatte, og det tar bort fokus på pasientbehandling og fagutvikling hos både operatør og helseforetak.
De nåværende kontraktene går ut i 2024, men det er muligheter til å få forlengelser og det er mer realistisk å si at man risikerer utbytting cirka hvert 10. år. Usikkerheten vil allikevel starte allerede noen år før kontrakten går ut.
De ansatte blir usikre på om de vil kunne fortsette i jobbene sine. Særlig når selskapene begynner med argumentasjon om å stanse lønnsveksten til sine ansatte for at selskapet skal være mer konkurransedyktig inn mot neste anbud.
Slik går verdifull kompetanse tapt. Deretter kommer man i den situasjonen at det blir ny operatør som vinner neste anbud, nå vil de fleste ansatte for alvor begynne å søke andre jobber. Slik systemet er lagt opp i dag har de god tid på seg til å finne andre jobber før kontrakten går ut, men det betyr at kvaliteten på tjenesten de forlater faller dramatisk i forkant av operatørbyttet.
Når dagen kommer og det skal nye kluter til så må det nye mannskapet gjøre seg kjent med sitt nye utstyr, oppdrag, geografi og kollegaer. Det er nærmest uunngåelig at det vil oppstå innkjøringsproblemer med både fly og rutiner. Det tar årevis å bygge opp solid erfaring og kompetanse innenfor disse type tjenestene.
Kanskje kan man realistisk se for seg en periode på noen år før rutinene er på plass og man har fått nok mengdetrening på oppdragene til at mye nå går på automatikk og erfaring.
SV mener derfor at en statlig overtakelse av luftambulansetjenesten er det eneste forsvarlige for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet for pasientene.