iTromsø kunne denne uken fortelle at det er 23 turist- og suvenirbutikker i Tromsø sentrum. Dette fordeler seg på 10 suvenirbutikker og 13 turoperatører.

I avisen diskuteres ansvaret til gårdeierne og tydeligere planer for byutvikling, mens i kommentarfeltene fordeles det skyld for døden over Nordens Paris.

På oppdrag fra Visit Tromsø gjorde Menon en analyse av den økonomiske effekten fra reiselivet. Den viste at turistene brukte 2,3 milliard kroner i Tromsø i 2018.

Det bidrar til å sysselsette 2600 personer, og utgjør et enormt tilskudd til en hardt presset kommuneøkonomi. Reiselivsnæringen har i tillegg hatt langt sterkere verdiskapningsvekst enn det øvrige næringslivet, og Tromsø økte mest i hele landet.

Hva er bærekraftig?

Lene Wium i næringsforeningen sier at vi må «.. tilrettelegge for en bærekraftig vekst av næringen». Hva vil det si? Og kan reiseliv bli bærekraftig?

Vi vet fra Turistundersøkelsen gjort av Innovasjon Norge at nordlysturistene i nord bruker ca 2,5 ganger så mye på reisen målt mot andre vinterturister. 35% av nordlysturistene kjører også hundesleder. Tenk for en merverdi og hvilke muligheter det gir byen. Regionen. Landsdelen.

Som ved alle andre gullrush trekker også turist-boomen til seg cowboyer på jakt etter raske penger. Seriøse aktører med langsiktig perspektiv er ikke bare positivt for bransjen i sin helhet, jeg vil påstå at lokal forankring i større grad sikrer sosial bærekraftighet.

Reiseliv vil nok aldri bli miljømessig bærekraftig. I alle fall ikke i vår levetid. Det stiller desto større krav til hva man gjør når man først er på reise.

I en tid hvor shopping hjemmefra aldri har vært enklere, og kjøpesentre vokser til størrelsen av små byer, må vi bli flinkere til å heie på de som tør å satse. Vi må applaudere de som legger privatøkonomi og fritid til hogst for noe de tror på.

Helmersens storsatsning i sentrum feirer ett år i disse dager. Før det ligger det mange år med knallhard jobbing. Se til Rein Love. Se til MAS, Rakettkiosken, Hos Haakon og Rå Sushi. Se til Randis Parfymeri. Butikkmiksen i Tromsø sentrum bør ikke måles etter kvantitet, men kvalitet.

Flere og flere forbrukere stiller stadig strengere krav til produksjonssted, -metode, rettferdig lønn, sosiale forhold, kortreist. Trenden viser at unge kjøper færre klær, men dyrere. Ta vare på det du har i stedet for å kjøpe nytt.

En klisje er en sannhet som har blitt gjentatt for mange ganger. Det gjør den ikke nødvendigvis mindre sann av den grunn. I Tromsø sentrum er klisjeen like enkel som den er gammel; benytt deg av tilbudet i dag – ellers er det borte i morgen.