Debatt:

Den kritiske eldreomsorgen

Eldreomsorgen i Norge er god. Det bygges og rehabiliteres flere heldøgns omsorgsplasser enn noen gang tidligere, og tilbudet de eldre får blir gradvis bedre. Allikevel er vi ikke i mål.

Erna Solberg på Skarven 

meninger

Fortsatt er det mange ting som ikke fungerer optimalt. Det skjer feil med medisiner, eldre må ufrivillig dele rom, mange er ensomme, og ansatte opplever at tiden ikke strekker til. Arbeidsdagen har rett og slett ikke nok timer. Det er ikke hovedregelen, men eksemplene er mange. Det er ikke jeg fornøyd med. Det bør ikke ordførere og eller andre folkevalgte landet over være heller.

Vi skal ikke tåle store ulikheter i kvaliteten på eldreomsorgen. Hvor du bor skal ikke avgjøre hva slags kvalitet du får. Da må vi lære av hverandre. De som er dårligst må lære av dem som er best. Jeg har mange steder sett hvordan et så enkelt grep som å flytte middagen fra klokken 13 til klokken 16 har hatt stor betydning for de eldres livskvalitet. De spiser mer, sover bedre og noen reduserer også medisinbruken. Små justeringer kan være avgjørende for at omsorgen blir god.

Vi blir flere, og vi lever lenger. Det er i utgangspunktet positivt, men det betyr også at vi må ruste oss for å ivareta et større antall eldre med pleiebehov i årene som kommer. I 2040 vil det være mer enn 1,4 millioner mennesker over 65 år i Norge. Vi må ha plass til flere, og vi må jobbe smartere og mer effektivt. Samtidig må vi ivareta det behovet den enkelte har for å «leve hele livet».

Våren 2018 la derfor regjeringen fram reformen «Leve hele livet». Den skal bidra til å sikre at eldre får god omsorg og en verdig alderdom, uavhengig av hvor de bor. Alle kommunene skal nå lage planer for hvordan de skal følge opp reformen. Det handler om å sikre at våre eldre spiser godt, sover godt, er i aktivitet og har det sosialt i lag med andre. Og siden nesten 90 prosent av alle over 80 år bor hjemme, handler også reformen om at eldre skal få den hjelpen de trenger der – både gjennom varme hender, men også med mer velferdsteknologi og nye løsninger. Jeg husker godt at jeg besøkte Stovner bydel i Oslo. De har etablert et vurderingsteam som sørger for systematisk samarbeid med sykehusene når pasientene skrives ut. Det betyr at flere kan klare seg selv når de kommer ut fra sykehuset.

At flere bor hjemme er bra, men vi er også helt avhengige av å ruste opp kapasiteten på omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen fortsetter satsingen på heldøgns omsorgsplasser for å sørge for gode og trygge tjenester til eldre. I regjering har vi sørget for en historisk satsing på heldøgns omsorgsplasser, flere årsverk i eldreomsorgen og økt kompetanse hos ansatte. Vi har lagt til rette for bygging og renovering av 15.500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2019. I 2020 vil vi gi tilskudd til bygging og rehabilitering til ytterligere 2.000 heldøgnsplasser i sykehjem eller omsorgsbolig. Det skal vi fortsette med i årene som kommer.

Gjennom en kraftig styrking av kommuneøkonomien har regjeringen satt kommunene i stand til å styrke tjenestetilbudet. Vi tror beslutningene står seg best når de tas så nær dem det gjelder som mulig. Derfor er det viktig at kommunene selv får frihet til å bevilge penger dit det er størst behov. Fra januar i år fikk kommunene en plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Slike tjenester er helt nødvendige for å sikre livskvalitet for den enkelte. Det er det som blir den store jobben fremover. Der hvor vi fra regjering kan bevilge penger til bygging av omsorgsplasser, må kommunene bidra til å fylle dem med god omsorg. Det handler særlig om å gjøre grep som bedrer livskvaliteten. Da går medisinbruken ned, folk sover bedre og har det bedre.

Jeg startet med å si at eldreomsorgen i Norge er grunnleggende god. Jobben med å gjøre den enda bedre må vi gjøre sammen, hver dag. Da må vi lære av hverandre og trekke i samme retning. Slik sikrer vi at alle kan leve godt – hele livet.