For første gang i historien sier nå et flertall av parti på Stortinget at de er for å realisere Nord-Norgebanen.

Etter Frps overraskende konklusjon om å støtte bygging av Nord-Norgebanen sier nå SV, Sp, Frp og Ap at de alle ønsker å realisere Nord-Norgebanen, og dermed skulle man tro vi hadde et bredt flertall på Stortinget. Men riktig så enkelt er det dessverre ikke.

Krumspringet fra Per-Willy Amundsen (Frp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV), et representantforslag som i all enkelhet lyder «igangsett arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen», har snudd debatten om samferdsel og jernbane i nord på hodet.

Forslaget legger ikke føringer for trasévalg, en eventuell sidearm til Harstad eller en rekke andre avklaringer man blir nødt til å ta etter hvert, hvor det kan være politisk uenighet. Men det ber Stortinget gjøre en prinsippavklaring om bygging.

Sp, SV og Frp støtter forslaget slik det ligger, uten forbehold. Ap derimot har varslet at de vil stemme mot forslaget. De karakteriserer det som useriøst.

Jonas Gahr Støre uttalte i valgkampen da saken, nesten ut av ingenting, ble en het potet i et kommunevalg, og med velgernes kniv mot strupen at han «ønsker å få til bane i nord». Nestlederen i partiet, Bjørnar Skjæran, har gått hakket lengre og sagt at partiet ønsker å realisere Nord-Norgebanen.

Arbeiderpartiet må gjerne argumentere overfor nordnorske velgere med normal saksbehandlingsprosedyre på Stortinget, behov for utredning, konseptvalgutredning, eller KVU som de gjerne byråkratisk forkorter det til i debatter.

Men sett fra Nord-Norge ser saken ganske enkel ut: Dersom Arbeiderpartiet stemmer for, vil de bli husket som partiet som sikret bygging av Nord-Norgebanen. Stemmer de imot, kommer de til å bli partiet som blokkerte et flertall for å binde landet sammen med skinner Det kommer ikke velgerne i landsdelen til å glemme.

Det er nok sårt for Ap, partiet som ser på seg sjøl som landsbyggere, at forslaget om Nord-Norgebanen, som nå får stadig bredere støtte i hele landet og på Stortinget, kommer som et representantforslag fra SV og Frp. Men her kan partiet svelge gammel stolthet, og sikre flertall for det største løftet for landsdelen siden Tromsø fikk et universitet.

Per-Willy Amundsens velgere har stor grunn til å si seg fornøyd med sin mann på Stortinget. Det han har klart på et halvt år er en bragd. Det startet som et énmannsutspill med en politisk motstander i valgkampen, og på rekordtid har han klart å snu hele partiet til å gå for bygging av Nord-Norgebanen – en investering anslått til å koste over 100 milliarder kroner. Velgerne i Troms har fått valuta for stemmene sine med Amundsen på tinget.

Amundsen har også hatt flaks – og visst å utnytte det. Frps exit fra regjering var himmelsendt for tilhengere av Nord-Norgebanen, ettersom Stortingets tredje største parti plutselig står fritt til å stemme etter eget forgodtbefinnende.

Det er ikke mange år siden Frp latterliggjorde Nord-Norgebanen med samme retorikk vi denne uka kan lese på underholdningsnettstedet Nettavisen. Sjefredaktør Gunnar Stavrum skriver «Fremskrittspartiets økonomiske klovner vil røve 100 milliarder fra statskassen», og beskriver Frp-politikere som «togrøvere», samme dag som de går inn for forslaget.

Stavrums enkle og fordums retorikk om at Nord-Norge røver til seg penger dersom det brukes skattepenger i landsdelen illustrerer en arroganse og manglende forståelse for verden utenfor sitt eget redaksjonslokale. Jernbaneprosjektet handler ikke om mer overføringer til landsdelen, men om et samferdselsløft for grønn transport og frakt av enorme eksportverdier ut av landsdelen. En forutsetning for å skape verdier er nødvendig infrastruktur.

Dersom man skal legge en klinisk, samfunnsøkonomisk analyse til grunn vil det kun bygges veier i landets store byer, og knapt der. I disse analysene beregnes det kun at banen skal brukes i 75 år – både når det kommer til kost/nytte-beregninger om både økonomi og miljø.

Ett prosjekt det derimot er gitt grønt lys til er «E18 Vestkorridoren». En gigantisk utbygging av en 15 kilometer motorvei mellom Asker og Bærum, som trolig vil lande på over 40 milliarder kroner. Veien skal bygges på et så lite geografisk område at de har samme lokalavis – Budstikka, tidligere Asker og Bærum Budstikke. Men vi hører ikke Stavrum jamre over at statskassen røves når det bygges en svimlende dyr stubb motorvei utfor hans eget stuevindu.

Heldigvis tilhører Stavrums retorikk og argumentasjon fortiden, mens visjonære politikere på Stortinget gjør at vi er nærmere enn noen gang å se skinner fra nord til sør i landet.

Politikerne på Troms-benken, fra SV til Frp og Senterpartiet har gjort et eksemplarisk stykke arbeid med denne saken. Nå er det opp til Arbeiderpartiet. Ap har nå mulighet til å legge vekt bak sine ord, og støtte forslaget, eller gå i dialog med partiene om å finne en forpliktende forslagstekst også de kan stille seg bak. Som utenriksminister pleide Jonas Gahr Støre til stadighet å sitere Rolf Jacobsen: «Det meste er nord» lød hans mantra.

Nå får vi se. For akkurat nå er det kun Arbeiderpartiet som står i veien for at den nordnorske drømmen, og det nasjonale samferdselsløftet, om at Nord-Norgebanen skal bli virkelighet.