Vi takker for en meget interessant kronikk av arkitekt Gisle Løkken i Nordlys lørdag 12. mars. Kronikken bar preg av en del snirklete arkitektoniske filosoferinger, som for oss lekfolk var noe vanskelig å følge, men tok opp reguleringsplanen for det nye museet.

Hva kan en nå risikere dersom de enorme hotellplanene i umiddelbar nærhet til museet blir en realitet? Han sier at Statsbygg, som har ansvaret for både prosjektutviklingen og reguleringsplanen for museet, har som mandat å gjennomføre et prosjekt og romprogram, som er innenfor politiske bestemte kostnad- og tidsrammer.

Han mener at prosessen gjennomføres instrumentelt og lukket innenfor et minimumskrav til offentlig innsyn, og ikke åpent, inviterende eller undersøkende slik en burde forvente i et prosjekt som er så viktig for hele landsdelen og ikke minst for Tromsø by, som arktisk hovedstad.

Byen må ta tilbake ansvaret for både natur og økologi – som med større bevissthet må være en integrert del av bylivet. Løkken er redd for at stort økonomisk og politisk press vil føre til at en gir bort et av byens viktigste områder til globale hotellinvestorer med et helt annet syn på, og interesse i, den åpne nordnorske strandsonen.

Vi er helt enige i Løkkens bekymringer med å bygge et enormt hotell i umiddelbar nærhet til museumsbygningene. Et hotell som strekker seg utover Sørjeteen bygget i 1903.

Vi håper Statsbygg og administrasjonen i Byutviklingsavdelingen i kommunen ser farene ved denne reguleringsplanen og at en har politikere som har mot til å stille krav.

En folkelig underskriftskampanje, som vi i sin tid tok initiativ til, fikk med 8.600 underskrifter stoppet planlagt Melange hotell på 17 etasjer. Hva fikk vi isteden? Et vakkert og spennende Edge.

Vi håper byens arkitekter eller Tromsø Sjøfront Laboratorium kan lage en tydelig illustrasjon på området rundt det nye Arktiske Universitetsmuseum slik at byens befolkning kan delta og påvirke i utformingen av reguleringsplanen, før det er for sent.