De siste par ukene har jeg fulgt med på nyhetene hver eneste dag for å bli informert om hva korona-krisen dreier seg om og få råd om hvordan vi vanlige borgere skal te oss.
Men etter å ha sett på «Debatten» med Fredrik Solvang i går, slår det meg hvor forskjellig man snakker om testingen som foregår.
Folkehelseinstituttet og helsebyråkratene sier de er svært opptatt av testing og hevder at Norge er bortimot best i klassen med det. Samtidig understreker de hele tiden at det ikke er noe poeng å teste dem som allerede er sendt hjem i karantene, men at de konsentrerer seg om å sikre at de som jobber i førstelinjetjenesten i helsesektoren blir klarert for jobbing ved testing.
Hvordan kan dette ha seg? Selv kjenner jeg noen som nå er i karantene på grunn av influensa og korona-lignende symptomer, men vedkommende blir ikke testet og vet derfor ikke om det dreier seg om korona-smitte.
Denne personen jobber i Widerøe, dette flyselskapet som er så livsviktig for oss i nord og som på mange måter kan sies å være en forlenget arm av helsevesenet i vår landsdel.
Hvor ofte må ikke pasienter på vei til eller fra sykehus fly med Widerøe? Hvorfor regnes da ikke pilotene og de kabinansatte som like viktig som de som jobber på sykehusene eller i resten av helsetjenesten?
Er det ingen som har tatt til orde for at de bør testes? Og bør ikke helsevesenet være mer opptatt av å spore smitten, noe de jo ikke kan gjøre når de ikke vil teste?