Jeg har etter beste evne prøvd å skaffe meg oversikt over fagfellevurdert og mer løpende litteratur på dette området, og finner lite hold for disse påstandene. Derimot kan det være grunn til å følge utviklingen av det effektive reproduksjonstallet i ulike land, fordi dette gir rom for innsikt som i liten grad blir formidlet mediene, og som byr på mange overraskelser.

Reproduksjonstallet R er et estimat av antall sekundære smittetilfeller som et gjennomsnittlig smittetilfelle gir opphav til. Hvis R er større enn 1, vil epidemien tilta, men hvis R er mindre enn 1 over tid, vil epidemien brenne ut. Størrelsen av R i en tidlig fase, der utbredelsen av smitten innad i befolkningen begynner å dominere over importert smitte, betegnes gjerne som det basale reproduksjonstallet. Det har vært publisert mange estimater av dette tallet for epidemiutviklingen i Hubei-provinsen i Kina, og de varierer fra 1.5 til 6.5, med hovedvekten mellom 2 og 3. Verdens helseorganisasjon og tidsskriftet Nature opererer med slike verdier.

En av grunnene til spriket i estimatene er at R falt raskt på grunn av smitteverntiltak i Hubei. En artikkel i det svært anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet publisert 11. mars skriver for eksempel at det daglige reproduksjonstallet R sank fra 2.35 før reiserestriksjonene ble innført 23. januar til 1.05 ei uke senere. Dette viser at det basale reproduksjonstallet ikke har så stor interesse, det er endringen av R over tid som forteller oss noe om hva vi har i vente.

Centre for Mathematical Modelling of Infectious Diseases (CMMID) ved London School of Hygiene & Tropical Diseases har utviklet et verktøy som estimerer blant annet R fortløpende for de fleste land som har en aktiv epidemiutvikling av COVID-19.

Denne nettsiden inneholder lett forståelige grafer og tabeller. Av funn som er verd å merke seg er at R for USA utmerker seg ved å vokse raskt, og er i dag omkring 3. På den annen side er R i Italia avtakende og kan forventes å passere 1 i løpet av ei uke hvis trenden holder seg. For Norge er også trenden avtakende og er kanskje allerede lavere enn 1, og Danmark er ifølge disse estimatene klart lavere enn 1 og best i Norden.

Hubei-provinsen er lavest av alle med 0.3, mens resten av Kina er på vei opp fra et nivå godt under 1, og er nå nær 1.5.

Vi ser altså at R ikke har noen direkte sammenheng med tallet på daglige smittetilfeller og døde. Grunnen til dette er at antallet smittetilfeller som registreres i dag reflekterer smittesituasjonen 1–2 uker tilbake i tid, mens R estimerer smitteutbredelsen slik den er i dag. Det er hele vitsen med disse statistiske estimatene av reproduksjonstallet.

Hubei, som fortsatt har mange smittede og syke i karantene og isolat, har svært lav R nettopp fordi det opprettholdes strenge tiltak, mens resten av Kina, som har få syke, har voksende R fordi tiltakene er slappere.

Det avtakende reproduksjonstallet i Norge den siste uka er en indikasjon på at tiltakene som ble iverksatt 13. mars har hatt god effekt, men vi må regne med å måtte vente ei uke eller to for at det skal slå skikkelig ut på antall daglig smittede. Jeg har laget en uhøytidelig ”prognose” basert på en enkel vekstmodell, som jeg oppdaterer daglig her på min facebook-profil.

Jeg tror situasjonen i Europa generelt vil se mye bedre ut i løpet av et par uker, men USA er skikkelig ute å kjøre. Hva som vil skje der er helt uvisst. Afrika vites det også veldig lite om i øyeblikket.