Kjære hele verden som ikke er Norge.

Kan dere være så snille å se litt på oss og hvordan vi har det her nå, hvordan vi lider, hvordan vi sakte kveles, og hvordan livene våre er i ferd med å knuses av et virus ingen av oss har noe som helst lyst til å få? Det hadde jeg satt skikkelig pris på, på vegne av hele den lille nasjonen vår.

Norge har lenge vært rangert av FN som verdens beste land å bo i. Vi som bor her vet selvsagt hvorfor. Vi har noe dere andre ikke har, noe som gjør oss helt unike i verden, som løfter opp livene våre til å være noe mer enn bare å overleve fra dag til dag.

Det er verken olje, fisk eller vindmøller, eller overtrente mennesker som sitter og hyperventilerer i høydehus og sluker i seg sinnssyke mengder med astmamedisin og løper på flatmark med planker på beina, narko på leppene og livsfarlig pulver under plankene, som gjør dem raskere enn alle andre i hele verden som driver med det samme.

Klart, vi er jo umåtelig stolte av dem også, men det er ikke dette som gjør oss til noe spesielt. Ei heller at vi huser Nobels Fredspris, har generalsekretæren i NATO eller manageren i Manchester United. Norge er så mye, mye mer.

For ikke å knekke sammen under vekta av vår overdådige velstand, har vi nemlig noe som heter hytter. Det er ett eller flere ekstra hus vi har i tillegg til det huset eller den leiligheten rekordmange av oss eier selv. Det er intet som tydeligere gjør oss til norske enn hytta vår, med mulig unntak av sommerhus i Spania.

Hytte er mer norsk enn Bobbysocks, overfylte pengebøker, tørrfisk, kollektiv dritingsfylla i Holmenkollen, Grieg, Ibsen, Hamsun og Quisling, russesanger og a-ha til sammen. Nordmenn er et hyttefolk. Vi hytter, altså er vi. Nordmenn, altså.

Mange har arvet hyttene fra sine forfedre og -mødre. Andre har så mye penger eller gjeld at de lever dobbeltliv, der hytta deres er mer utrustet enn hjemmet de vanligvis bor i. Vi elsker hytta vår, slik amerikanere elsker eplepaien, revolveren og Gud. Hyttene er det kollektive limet, ryggraden, som binder nasjonen sammen og holder den oppreist. Hytta er sjølaste livsnerven.

Nesten alle i hele Norge har hytte. De fattige har små hytter, middelklassen har mellomstore og de rike har store hytter. En skikkelig rik en, som heter Kjell Inge, har til og med bygget seg et lite krypinn på Oppdal på cirka 2.500 kvadratmeter, med svømmebasseng, trimrom, boblebad, fem barer og 32 toaletter (man kan jo fort bli «nøden» om man skal gå fra den ene avdelingen til den andre).

Rørleggere har også hytte. En kjent rørlegger som heter Kurt fikk til og med bygget ei kjempetøff hytte formet som en gitar, et instrument han er glad i å spille på. Så det finnes hytter i mange varianter i vårt langstrakte land.

Folk har hytter i byen, på fjellet og ved havet, og de få taperne som ikke har egen hytte, og som ikke finner snø i Norge, bruker derfor å reise til Alpene og kjøre på slalåmski, telemarkski og afterski.

Nå har regjeringen i landet sagt at folk ikke skal dra på jobb, så langt det er mulig. En gave fra oven, som det hardbalne hyttefolket vi er jubler uhemmet av. At det er et virus som muligens er den bakenforliggende årsaken får heller bare være.

Det knerter visstnok bare folk som er over 90 år uansett, så det gjelder de færreste av oss, og iallfall ikke vi som er i arbeid. Og har man fri fra jobb eller hjemmekontor, er det intet sted som er mer egnet å være enn på hytta.

Her snakker vi dessuten potensial til verdens lengste påskeferie, så timingen kunne ikke vært bedre. Men Norge var ikke lenge i paradis, for nå skal de kommunistnissene som sitter i regjering tre på oss alle nisseluer og blande seg inn i privatlivet vårt, og nekte oss å være på hytta, altså nekte oss å være norsk, angivelig fordi de ikke vil at vi skal bli syke av virus på hytta. Saklig, med tanke på at det ikke er noen der fra før.

Hvis dette rammer for mange av oss, blir det visstnok trøbbel. Åh, så mye trøbbel! Dere vet det kanskje ikke, men det var vi som oppdaget sydpolen og Amerika og fant opp ostehøvelen for å høvle brun ost bare vi spiser, så da skjønner dere muligens hvor provoserende det er å få slike ordrer servert fra egne myndigheter.

Vi er, tross alt, nasjonen med en konge som talte Roma midt imot. Det er over 800 år siden, men likevel. Det sier sitt.

Som det heter i sjuende vers i nasjonalsangen vår «Ja, vi elsker» («Yes, We Love»)

Norske mann i hus og hytte,takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,skjønt det mørkt så ud.

Gud og hytte. Det er hva Norge handler om. Når da noen av oss har vært så kreative at vi har søkt om adresseendring, fra der vi faktisk bor og til hytta, er det bare helt Ola Dunk («Ola Smack») det vi får i retur.

Søknadene blir ikke engang behandlet, men repliseres heller med et arrogant «Søknaden din om flytting til fritidsbolig er satt på vent i lys av koronasituasjonen». Kritikk! Kritikk! Kritikk! Feil blir det uansett. Typisk norsk.

Så langt har det gått, at grunnleggeren av Fremskrittspartiet, Carl I Hagen («Carl in the garden») advarer mot revolusjon. Det er som om Stalin skulle truet med å begynne i privat sektor mens han hyllet individuell frihet, så da skjønner dere alvoret.

Situasjonen er nemlig i ferd med å havne helt utenfor kontroll. Det er så krise, at hadde vi nå blitt rammet av ei smørkrise på toppen av det hele, ville Norge gått til grunne på under et døgn.

Norge har alltid hjulpet hele verden, men nå er det for én gangs skyld vi som trenger deres hjelp. NATO er det ingenting å hente fra, der Jensemann sitter i sjefsstolen, og FN er bare en gjeng handlingslammede godhetstyranner. Så da henvender vi oss heller til hver og én av dere der ute.

Dette er en internasjonal krise, og da må det gjelde litt andre vegen også, ikke minst når deres venner i nord rammes av hyttekrise.

Dessuten er det meste av aktivitet lagt ned over hele verden for tiden, så da skulle det være nok av tid å ta av til å hjelpe hyttekriseofre i Norge, enten du ligger i respirator på et sykehus i Nord-Italia, bor i Moria-leiren på Lesvos, eller er en korona-smittet kineser i Hubei-provinsen, som sitter bak dører myndighetene har sveiset igjen.

Da er det jo ikke så mye annet å ta seg til, liksom. Derfor hytter vi med neven og venter på din hjelp. Husk at vi ikke er kjent for å være spesielt tålmodige. Jeg bare sier det.

Med vennlig hilsen,

– Norge.

PS: Håper noen kan oversette teksten til engelsk, gresk, kinesisk, italiensk, spansk og esperanto, og like og dele den på verdensveven. Fordi vi fortjener det.