Absolutt alt snus på hodet i det verden kapsler seg mer og mer inn. Nedkjølingen av økonomien forsterkes dermed fra dag til dag – med dramatiske konsekvenser, ikke minst for alle de som direkte berøres av permitteringer og oppsigelser.
Unntakstilstanden har resultert i omfattende finansielle tiltakspakker verden aldri har sett før. I natt kom USA med en «all in» pakke verdt mer enn to oljefond.
I dag morges har Finanstilsynet i brev til Finansdepartementet bedt departementet fastsette en forskrift som krever at banker og forsikringsforetak inntil videre ikke betaler utbytte mv. for 2019.
Begrunnelsen er den store usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk økonomi og i finansmarkedene i ukene framover og at sjokket som nå har rammet økonomien og markedene, er av en annen karakter enn sjokk som tidligere har utløst finanskriser.
Den dramatiske utviklingen i finansmarkedene fortsetter dermed med full kraft, og tyder på at investorenes bekymring for de langsiktige økonomiske konsekvensene er store. Både her hjemme og ute i den store verden.
Hvorfor? Fordi utviklingen i aksjemarkedet er en viktig indikator som gjenspeiler forventninger om fremtidig vekst og inntjening. Akkurat nå har slike forventninger fått seg et skikkelig skudd for baugen.
Det investorer frykter aller mest, er at pengene deres skal bli mindre verdt, og at dette aldri vil rette seg opp. Dette er imidlertid et lite sannsynlig scenario, for verden vil bestå etter at pandemien er slått tilbake.
At vi kommer til å vinne denne kampen, er vel det eneste som er sikkert. Spørsmålet er hvor mye det koster, både i form av tid, menneskeliv og penger. At vi får en økonomisk nedtur hersker det derimot liten tvil om.
Hva kan en slik økonomisk nedtur, eller resesjon på «godt norsk», bety, og hva kan vi i så fall vente oss?
Resesjon: Veksten stopper opp. Vi er inne i resesjon når økonomien slutter å vokse, og i stedet krymper et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere påfølgende kvartaler.
(BNP er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.)
Konsekvenser: Lavere inntjening, konkurser og arbeidsledighet. I Norge har ledigheten steget til over 10 prosent, når man inkluderer de permitterte. Dette er et nivå vi ikke har sett siden 1930-tallet, og strømmen inn av søknader om dagpenger er stri. Det samme skjer selvsagt i andre land, nye ledige på arbeidskontorene i USA steg til 281.000 forrige uke og økningen de neste ukene vil være ekstrem. Isolasjon medfører at forbruket faller. Bedrifter tjener mindre, og kutter kostnader fremfor å gjøre investeringer eller nyansettelser. På tross av enorme stimuleringspakker er det ventet at antall konkurser vil øke.
Er vi der nå? Etter hvert som verden tok inn over seg Korona-virkeligheten, har markedene reagert raskt og sendt aksjeverdiene til bunns. Verdifallene har vært svimlende, men fallet er langt fra det verste vi har sett. Finanskrisen resulterte i et fall på 64 prosent (2007-08), internettboblen 56 prosent (2000 – 03), Asia-krisen 49 prosent (1998), og den norske bankkrisen 62 prosent (1990-92).
Dette er eksempler på krakk, med ulike årsaker, som prosentvis har vært verre enn det vi opplever nå målt i fall på Oslo Børs. Etter alle disse fallene har markedet doblet seg i løpet av to år. Hvorvidt vi teknisk sett er i resesjon er for tidlig å si.
Nedturen vil uansett bli stor, selv om nedstengningen blir kortvarig. Regjeringen anslo et fall i BNP på én prosent fredag. Mye tyder på at tallet blir større. Usikkerheten er imidlertid stor – fordi historiske tall har liten verdi når det gjelder å spå fremtidige utfall.
Hvor ille kan det bli i Norge?
Fastlands-Norge går ikke konkurs, ikke husholdningene heller. Staten tar de største kostnadene, men folk kan få dårligere råd. Og det kan vare.
Produksjonen i privat sektor er i ferd med å bli redusert med rundt 25 prosent. Mange sektorer har imidlertid tilnærmet normal aktivitet. Særlig matproduksjon, transport, telekommunikasjon, kraft og bank og finans, blant andre. Det er imidlertid full stopp i restaurantbransjen, reiselivet og mange servicenæringer.
Omtrentlig anslag gir et produksjonstap på rundt 500 milliarder kroner årlig, eller om lag 40 milliarder kroner per måned. Dette gir et fall i årsveksten for markedsbasert BNP på to prosent per måned. BNP vil dermed uten tvil falle i 2020. Selv om spredningen av viruset kommer under kontroll i løpet av noen få uker.
Staten dekker mye av dette inntektsbortfallet ved hjelp av den utvidede permisjonsordningen. Ytterligere tiltak ventes denne uken.
Oljesektoren er ikke inkludert. Produksjonen vil trolig holdes oppe, og oljeinvesteringen vil etter hvert falle, om oljeprisen forblir lav. Effektene på kort sikt er begrenset. Lavere oljepris vil føre til lavere overføringer til oljefondet, men det påvirker ikke budsjettene på lang sikt.
Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet vil øke betraktelig som følge av tiltakene som iverksettes, og avleire lavere skatteinntekter. Og det ventes at offentlige utgifters andel av fastlands BNP vil øke fra høye 59 prosent jfr. siste måling (SSB).
Hva alt dette betyr for boligprisene gjenstår å se
Samtidig - det kan bli betydelig verre før det etter hvert blir bedre. Det skal ikke mer til enn at et av de litt mer krevende scenariene slår inn.
Når kampen er vunnet
Koronakrisen er trolig ikke bare en forbigående tragedie med sykdom, usikkerhet, frykt og død. Når vi ser hvordan viruskrisen har trosset religion, krig, handel, og hungersnød, og grepet inn i hver en krik og en krok av verdens hjørner, vil det trolig føre til ny adferd og nye oppfatninger.
Vi bør derfor ikke bli overrasket om epidemien fører til historisk viktige endringer for verden. Og selv om krisen skulle gå over relativt raskt, vil det trolig ta tid til å komme i gang igjen.
Det er som nevnt ingen tvil om at viruset allerede har fått store økonomiske konsekvenser. Varehandelen er avhengig av åpne handelsruter. Det er fri flyt av mennesker og varer i vår del av verden. Vi reiser mer enn noensinne, både i jobb og i fritiden.
Når forsyningskjedene blir forstyrret, rammer det ikke bare Kina, men viktige næringer som bilindustrien og teknologiske bedrifter i hele verden. Globaliseringen har skapt økonomisk vekst og utvikling for mange. I verdensøkonomien har Kina fått en nøkkelrolle, både som produsent og mottaker.
Når verdens nest største økonomi tvinges til å isolere titalls millioner mennesker, og stenge eller begrense produksjonsbedrifter, skaper det umiddelbart globale ringvirkninger. Leveringsproblemer og forsinkelser i Kina fører til permitteringer også i norske bedrifter som er avhengige av deler.
Globaliseringen er med andre ord satt tilbake, noe som vil fortsette å prege Norge, med vår lille og åpne økonomi. Reiselivet vil trolig gradvis ta seg opp igjen. Idrett, festivaler og konserter vil etter dras i gang og etter hvert få sitt publikum tilbake. Samtidig vil det trolig ta tid før cruiseskipene og strendene på sydlige breddegrader fylles opp igjen. Og, vi må med stor sannsynlighet tenke nytt når det gjelder selvforsyning av mat, medisin, og beredskap.
Så er det spennende å se hvilke varige produktivitetsendringer krisen bidrar til å forsterke. Telemedisin, utdanning, forskning, omsorg, innovasjon og samhandling i næringslivet er eksempler på områder som trolig vil få oppleve positive effekter.
Her vil teknologiske nyvinninger, som nye høyhastighets mobilnett (5G), sensorikk, virtuell virkelighet (VR) og augmentert virkelighet (AR) spille en sentral rolle. På minussiden er en ytterligere (og varig) økning av offentlig sektor, med de potensielt negative konsekvenser det kan medføre, spesielt at en mindre andel av arbeidsstyrken vil være tilgjengelig for å jobbe i det private næringsliv.
Oljeprisfallet, som følge av etterspørselssvikt, kombinert med Saudi Arabias ønske om å presse ned prisen på olje, er en påminnelse om at vi fortsatt er svært oljeavhengig. Hvis lave oljepriser blir langvarige, kan dette bli en særnorsk krise. Som igjen gjør at behovet for ny næring og ny verdiskapning her hjemme kanskje aldri har vært viktigere enn nå.
Vi skal vinne kampen. Markedskrefter, innovasjon, nytenkning og produktivitet kan nok en gang lede oss til ny vekst og velferd. Men det vil ikke skje uten sverdslag og etterspill.
(Tall hentet fra FHI, SB1 Markets og SSB)