I psykologien brukes ordet identitet som en del av en persons selvoppfatning, som oppleves som særlig sentral/viktig, ekte og typisk for vedkommende. Identitet svarer med andre ord på det sentrale spørsmålet: Hvem er jeg, hva står jeg for?

I samfunnsvitenskapen, for eksempel i sosialantropologien, har man en mer utvidet forståelse av begrepet identitet. Her utvides perspektivet til å se individets selvforståelse til gruppefenomener som sosial, kulturell og etnisk identitet.

Disse to typene identitet er ofte avhengige av hverandre, og utfyller hverandre, og det er derfor viktig å se dem i sammenheng.

Identitet betyr altså «å være den samme som seg selv overtid», identisk lik, men ordet kan også samtidig bety å være unik, det vil si forskjellig fra andre.

Vår identitet utvikles hele livet.

Hvorfor er identitet viktig?

Å ha et bevisst forhold til seg selv, til sin identitet, er en forutsetning for å forstå andre, og for å kunne utvikle oss selv og den kulturen vi lever i. Tilhørighet blir her et viktig stikkord, da tilhørighet grunnleggende handler om å ha en identitet, samtidig som identitet grunnleggende handler om å ha tilhørighet.

I vårt samfunn anser vi faktorer som identitet og tilhørighet som viktige for hvordan vi klarer oss, hvor godt vi står rustet, i møtet med et samfunns ulike utfordringer. Som kjent er det å klare seg godt i et samfunn, sett på som et gode for samfunnet som sådan.

Når jeg selv tenker på/skal vurdere en bys, eller et steds identitet, tenker jeg ofte på hvor godt stedet har vært til å ivareta sin historie, sine kulturminner og sin kulturarv. (Blant annet).

Er stedet stolt av sine røtter, og er stedet god på å vise fram sin kulturarv og sine kulturminner?

I sin avhandling med tittelen «Kulturminner og identitetsdannelse» skriver blant annet Eline Vold Christiansen følgende:

«Å identifisere seg med fortida kan være et redskap å gripe til for å bevare en følelse av kontinuitet og egenart, at man er en del av noe spesielt, i møte med en økende globalisering.

Man kan si at stedsidentitet består av fire følgende hovedelementer:

Det fysiske særpreget, som for eksempel arkitektur, beliggenhet o.l.

Kultur og historie, som for eksempel tradisjoner, fysisk kulturarv, kultur ¨minner og kulturliv generelt.

Næringsliv, som for eksempel næringslivets historie, handelsvirksomhet o.l.

Lokalbefolkninga og det lokale liv, som for eksempel befolkningssammensetning, sosial praksis, lokal mentalitet.»

I kjølvannet av Ryvolds innlegg, har det kommet flere nye innlegg, som handler om noe av det samme som Ryvold adresserer i sin artikkel. (Falck, Løchen, Thraning og Ghadani.)

Jeg registrerer at ingen av disse, heller ikke Ryvold, nevner det pågående arbeidet med å utvikle vår gamleby i denne forbindelse. For meg er utvikling, ivaretakelse og promotering av vår historie og vår unike gamleby et viktig bidrag i å både ivareta og forsterke vår bys identitet. I tillegg er den et svært godt svar på hvordan sentrumsdøden kan motvirkes; hvordan vi kan få tatt bysentrum tilbake til menneskene, til menneskene i Tromsø, ført og fremst.

Så vil paradoksalt nok en strålende, spennende og estetisk vakker gamleby også tiltrekke seg en mengde turister. Hvis ikke coronaviruset stopper og lukker all aktivitet, så lever vi i en tidsperiode hvor store deler av verdens befolkning er ute og reiser, oss selv inkludert. Globaliseringen skyter fart, og med den endringer i våre lokale samfunn. Jeg er ikke så veldig bekymret for denne utviklingen. Tromsø har i all tid vært kjent for å ta i vell imot sine besøkende, både fra fjern og nær, og tromsværingen har selv tilhørt et utfartsglad folk. Man kan nesten si at dette har vært en del av byens identitet.

Det har gjort oss til åpne, nysgjerrige mennesker, noe jeg mener er positive kvaliteter, som igjen har gjort Tromsø god til å ta vare på og inkludere våre nye landsmenn. Og som sagt tidligere i denne artikkelen: vår identitet utvikles hele livet. Sikkert også noen ganger til det verre, men ikke alltid.

Jeg synes Ryvold drar i gang en viktig debatt. Jeg oppfordrer han derfor til å følge opp med et innlegg der han beskrive hva ham mener er typisk for Tromsø by sin egenart og identitet, og hvilken av disse vi ev. er i ferd med å miste.