Jeg er permittert deltidsansatt og student. Når den såkalte «krisepakken» for studenter kom i dag kjente jeg en skuffelse. Ikke bare personlig, men en skuffelse på vegne av alle studenter. At regjeringen nå velger å tilby lån, istedenfor ekstra stipend, til sine studenter er for meg en uforståelig tanke.
Vi har jobbet, mange av oss i flere år, betalt våre skatter til staten og jobbet for å drive Norge videre. Og så sitter jeg her. Uten mulighet for å kunne søke om dagpenger som kunne sikret meg stabilitet i hverdagen. Den økonomiske stabiliteten som jeg tenkte det å ha deltidsjobb ved siden av studier kunne gi meg.
Da inntektsgrensene for å søke dagpenger sank hadde jeg faktisk håp om at regjeringen var i gang med å skulle tilby oss studenter dagpenger i denne kaotiske unntakstilstanden på lik linje med andre deltidsansatte og alle andre som jobber for den del. Så jævla naiv går det altså an å bli.
Mange av oss studenter er ferdige nå til sommeren med våre grader, og skal etter hvert begynne å søke jobb. Den økonomiske biten av deltidsjobben min kunne faktisk reddet meg om det viser seg at man ikke får jobb med en gang etter endt utdanning. Den delen mister vi nå. Vi får ikke dagpenger fordi vi studerer. Akkurat nå kjennes det ut som at vi straffes fordi vi velger å utdanne oss, at vi straffes fordi vi velger å gå et studieløp vi håper kommer Norge til gode i fremtiden.
Som jeg ser det nå har jeg to muligheter. Jeg kan ta opp dette lånet som regjeringen har tilbud om slik at studielånet mitt blir enda høyere enn det allerede er. Eller så kan jeg flytte hjem. Jeg håper mamma og pappa er klar for å ha den 22-årige ungen sin hjemme ett par måneder ...