Billedkunstneren Maj Harbitz (født Henriette Marie Ihlen, 6. mars 1928, Oslo) gikk bort 3. mars i år, nesten 92 år gammel.

I etterkrigsårene studerte Maj Harbitz ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, 1945–49. Hun seg så ut i verden og studerte ved ærverdige Accademia di Belli Arti i Firenze 1949–51. Senere hadde kunstneren flere lengre studieopphold i Paris, en by hun alltid hadde et nært forhold til. Hun var dessuten i perioder privatelev av maleren og grafikeren Rolf Rude.

I 1968 flyttet Maj og familien fra Oslo til Tromsø. Her ble hun aktiv i byens og landsdelens kunstliv, blant annet gjennom Nord-Norske Bildende Kunstnere. Hun underviste også gjennom en årrekke i maleri i regi av Studentersamfundet, senere Friundervisningen, på loftsatelieret i Tromsø Kunstforening.

Maj Harbitz deltok jevnlig på Nordnorsken og andre gruppeutstillinger, og hadde dessuten flere utsmykningsoppdrag i landsdelen. Sin første separatutstilling avholdt hun i 1979 i Tromsø Kunstforening. Senere ble det utstillinger i blant annet Nordnorsk Kunstnersenter, Bodø Kunstforening og Maison de Norvège i Paris.

Impulsene fra studietiden, utenlandsoppholdene og Nord-Norge manifesterte seg etter hvert i en egen malerstil, der det koloristiske ble vektlagt: store, forenklede flater i kraftige farger i tradisjonen fra ny-impresjonistene og ekspresjonistene. Særlig Henri Matisse må ha vært en viktig inspirasjonskilde.

Noen av hennes tidlige arbeider var politiske, med kommentarer til den omstridte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Etter hvert ble fargebruken mer dempet og laserende – men stadig basert på det maleriske.

Utforskningen av lys og natur – særlig i Nord-Norge – kom til å stå sentralt. ”Jeg synes mørketidslyset og det kolossale vårlyset vi har er fantastisk i Nord-Norge,” uttalte hun til Ellen Pollestad: ”Mørketidslyset er en form – uten lys og skygge. Mykt intenst og glødende. Mens vårlyset er hardt – med form og farge.” (Nordlys 05.03.88.) Hun fant motiver i Lofoten under sine mange studieopphold ved Kunstnerhuset i Svolvær, men også i nærmiljøet rundt Tromsø og Senja og under sine utenlandsreiser.

Majs eget hjem var preget av kunst og tradisjoner. Her spiste man rundt et bord som hadde tilhørt den franske maleren Paul Gauguin, innkommet i familien gjennom hennes svigerfar, kritikeren Alf Harbitz. På mange måter en grande dame i Tromsøs kunstliv, møtte Maj trofast opp på byens kulturevenementer.

Jeg husker henne så godt fra de mange utstillingsåpninger i Nordnorsk Kunstmuseum. Her møttes ”halve Tromsø” – gammel som ung – og Maj hadde alltid et vennlig ord til alle. Og det var slett ikke tale om å begynne før Maj og hennes gode venner var på plass på første rad! Slik er det mange av oss som vil huske henne.

Maj Harbitz er representert med verker i blant annet Nordnorsk Kunstmuseum, SpareBank 1 Nord-Norges kunststiftelse, Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, samt utsmykninger i flere offentlige institusjoner.