Etter altfor mange uker med både skyer, regn og snø, var det torsdag (2. april) kjærkomment å våkne opp til strålende sol her i Tromsø by. Det er vel særlig all snøen folk har bitt seg mest merke til denne vinteren, men interessant nok er snødybden på Vervarslinga 1. april, lavere enn på samme dato i fjor (156 cm i år sammenlignet med 158 cm i fjor). Disse 156 centimetrene er som mange vet, hele 84 cm lavere enn snødybderekorden på Vervarslinga på 240 cm satt 29. april 1997.

Ser man derimot på totalt akkumulert snøfall i løpet av hele vinteren, har det kommet mer fram til 1. april enn det kom totalt i hele fjor (623 cm sammenlignet med 605 cm i hele vintersesongen 2018/2019). Hver morgen måler man nemlig noe som heter “snø-på-plate”, der man observerer hvor mye snø som har kommet siste døgn. Hvis man summerer alle snø-på-plate observasjonene siden første snøfall 19. oktober 2019 og fram til morgenen 1. april, får man altså litt over 6 meter snø totalt denne vinteren.

Denne typen målinger har vært gjort på Vervarslinga siden vinteren 1988/1989. De kjente snøvintrene 1996/1997 og 1999/2000, som er de eneste vintrene med over 2 meter snødybde på Vervarslinga, leder også når man ser på totalt akkumulert snøfall med henholdsvis 891.5 cm og 798 cm gjennom hele vintersesongene. Fram til 1. april var verdiene for snøfall på disse to vintrene på 737 cm og 712 cm.

Årsaken til at snødybden ikke nødvendigvis representerer snømengdene som kommer i samme grad som akkumulert snø-på-plate, skyldes at mye av snøen som ligger på bakken presses sammen, fordamper bort, transporteres vekk av vind og/eller smelter av regn og plussgrader.

Derfor svinger snødybdene mye i løpet av en vinter, selv om det kommer stadig påfyll av ny snø. Andre steder som lenger nord i Troms og på kysten av Vest-Finnmark, har snødybdene økt mer enn her i Tromsø. Særlig utmerker Øksfjord (Ystnes) i Vest-Finmmark seg med hele 281 cm snødybde den 2. april.

Selv om det lokalt i Øksfjord bare finnes snødybdemålinger siden 2016, er dette den høyeste snødybdemålingen som vi noensinne har registrert i regionen Finnmark. Enda mer imponerende er det at målingene bare blir tatt ca. 10 moh., altså nesten helt i sjøkanten. Sjøens plussgrader og varme har derfor bidratt lite til å redusere snømengdene denne sesongen i dette området.

I så tilfelle illustrerer det at det er luftmassene og temperaturforholdene lenger oppe i atmosfæren som er mest styrende for nedbørform og snømengder, selv om sjøens varme i noen situasjoner også kan ha en effekt. Det at det likevel på noen steder langs kysten også er lave snødybder i år, skyldes i all hovedsak vind og at snøen som kommer blir transportert bort fra målestedet.

Men hva er årsaken til at det har vært såpass mye lavtrykksaktivitet og få pauser med oppholdsvær denne vintersesongen? Ser man på vindforholdene i øvre troposfære ca. 10.000 meter over havnivå, det som mange kjenner til som jetstrømmen, har det vært et helt spesielt mønster denne vintersesongen sammenlignet med tidligere år i kort fortid. Det har nemlig vært en stabil polarvirvel som har styrt strømmen mer eller mindre rett fra vest mot øst.

Dette har bidratt til lite utskiftning av luft i Arktiske strøk, og temperaturen både nede ved bakken og lenger oppe, har vært usedvanlig lave. Dette har materialisert seg gjennom at Svalbard lufthavn blant annet nå i mars har fått sin første måned siden 2010 med temperaturer under normaltemperatur (månedsgjennomsnittet i perioden 1961 til 1990). På sørligere breddegrader har vi merket dette gjennom store temperaturforskjeller mellom Nord-Europa og Arktis.

Dette har igjen gitt en stadig strøm av lavtrykk mot våre breddegrader, og i perioder rekordlavt lufttrykk. Dette fordi genereringen av slike vandrende lavtrykk er nettopp naturens respons på slike temperaturforskjeller i samme høydenivå. Lavtrykkene bringer nemlig varm luft øst for seg og kald luft vest for seg når de vandrer på sin vei fra vest mot øst.

Interessant nok har denne stabile porlarvirvelen og den tilhørende kaldlufta i Arktiske strøk på den nordlige halvkule, bidratt til et uvanlig hull i ozonlaget over Arktiske strøk. Dette har gjort sitt til at Statens Strålevern nå ved inngangen til påsken ber folk være oppmerksomme på den sterke UV-strålingen et slikt lavt ozonnivå kan føre til. Slike lave ozonnivå ble også observert vårvinteren 1997, da vi også så store snømengder her i Tromsø.

Undertegnede har de siste dagene funnet ut at vindmønsteret i øvre troposfære i vintersesongen 1996/1997, var ganske likt med det vindmønsteret vi har hatt denne vinteren. Forskjellen fra 1996/1997-sesongen sammenlignet med årets sesong, er at det den gangen var en tanke mer nordvestlig luftstrøm i høyere høyder, og følgelig mindre innslag av regn, sammenlignet med det vi har hatt i år.

I nær framtid ser det ut som det fortsatt vil komme snøbyger kommende helg, mens det neste uke igjen er tendenser til innslag av mildvær. Vi får håpe at den stabile polarvirvelen gir seg etter hvert, og at vi får lengre innslag av oppholdsvær mot slutten av måneden.

Akkumulert snøfall fra snø-på-plate-målinger på Vervarslinga fram til 1. april i løpet av vintersesongen på de 7 mest snørike vintrene de siste 32 sesongene:

  • 1996/1997: 737 cm (891.5 cm totalt)

  • 1999/2000: 712 cm (798 cm totalt)

  • 1992/1993: 681.2 cm (746.4 totalt)

  • 1988/1989: 656.9 cm (656.9 totalt)

  • 1995/1996: 639.8 cm (755.3 cm totalt)

  • 2019/2020: 623 cm (? totalt)

  • 2018/2019: 571 cm (605 cm totalt)

Maks. snødybde og dato dette inntraff målt fram til og med 2. april på stasjoner i Tromsø kommune og omegn:

  • 203 cm, Breivikeidet, 20. mars

  • 199 cm, Lavangsdalen (Balsfjord kommune), 31. mars

  • 166 cm, Oldervik, 21. mars

  • 156 cm, Tromsø - Vervarslinga, 1. april

  • 148 cm, Sjursnes, 30. mars

  • 146 cm, Lyngseidet (Lyngen kommune), 3. mars

  • 100 cm, Tromsø - Langnes, 20. mars

  • 97 cm, Ytre Holmbukt, 30. mars

  • 91 cm, Lenangsstraumen (Lyngen kommune), 30. mars

  • 46 cm, Grunnfjord - Stakken (Karlsøy kommune), 19. mars