Vi må alle forholde oss til denne omorganiseringen av helsetjenesten, samt forvente at den trappes opp med nye krisetiltak. Helsetjenestenes kapasitet og tilgjengelighet er redusert, og følgene er mange og følbare: Operasjoner på sykehus er utsatt på ubestemt tid, pårørende blir nektet adgang til sykehus og sykehjem, og i kommunene opplever pasienter og brukere store endringer i tjenestetilbudet.

Smittevern- og beredskapslover setter i prinsippet til side annet regelverk som kommer i konflikt med dem, også individuelle rettigheter. Det er forståelig at samfunnsperspektivet tillegges større vekt enn individuelle hensyn i en krisesituasjon. Men vi må huske på at de som trenger helsehjelp har de samme helseutfordringene i en krisetid som i en normalsituasjon. Dessuten er krisetiltak alltid en balansegang hvor virkemidlene må tilpasses den aktuelle situasjonen. På nåværende tidspunkt er helsetjenesten dels organisert for krise og dels for ordinære oppgaver.

Alle pasienter og brukere har fortsatt rett til helse- og omsorgstjenester, men de har nå færre rettigheter. Pasient- og brukerrettighetsloven er nylig endret med midlertidig bortfall av enkelte pasientrettigheter. Vi står derfor overfor en situasjon der vi ikke bare skal innrette oss i forhold til et mindre tilgjengelig helsevesen, men også begrensninger i pasientrettighetene.

Etter innføringen av krisetiltakene 12. mars ble det gitt nye kriterier for helsehjelp. Hovedprinsippet er at pasienter i minst mulig grad skal møte opp fysisk hos helsetjenesten for å hindre smitte og for å beskytte pasienter i risikogruppene. Det skal også kunne gjøres strengere prioriteringer ved kapasitetsutfordringer. Denne uka ble flere pasientrettigheter midlertidig opphevet som ledd i kriseberedskapen. Opphevelsen innebærer at retten til å få en bestemt frist for oppstart av helsehjelp er bortfalt, og vurderingsfristen er økt fra 10 til 30 dager. Videre er retten til fornyet vurdering, kontaktlege og individuell plan bortfalt. Det er også gjort begrensinger i fritt behandlingsvalg.

Det er viktig å være oppmerksom på at sentrale pasientrettigheter fortsatt skal gjelde. Det som står ved lag er blant annet retten til forsvarlig helsehjelp (forsvarlighetskravet), retten til informasjon og medvirkningsretten. I tillegg gjelder dokumentasjonsplikten for helsepersonell.

Forsvarlighetskravet innebærer at pasienter skal få en individuell faglig vurdering. Alle beslutninger om behandlingstiltak og – forløp skal begrunnes. Dette er spesielt viktig for pasienter som opplever utsettelser eller avvisning. Rekkevidden av forsvarlighetskravet er situasjonsbestemt. Ressursmangel kan begrense valgmuligheter og virkemidler, også i en normalsituasjon. Like fullt: Det skal foretas individuelle vurderinger med en faglig begrunnelse. Plikten omfatter spesialisthelsetjenesten, fastleger og kommunal helsetjeneste.

Pasienters og brukeres rett til informasjon og medvirkning er ikke endret. Det blir uhyre viktig å oppfylle disse rettighetene nå og i tiden fremover. De som blir nedprioritert eller avvist trenger og fortjener god informasjon om faglig begrunnelse, helsemessige konsekvenser, ventetid og eventuelt videre forløp. Og ikke minst må pasientene få forklart hva han eller hun selv kan gjøre for å ivareta egen helse i ventetiden. Sykehusene og kommunene skal sørge for at nødvendig informasjon blir gitt.

Når det gjelder noen pasientgrupper, som for eksempel kreftsyke barn og enkelte pasienter innenfor psykisk helsevern, må disse følges opp kontinuerlig, uavhengig av den foreliggende situasjonen. De har ofte påtrengende behov for informasjon og kommunikasjon med helsetjenesten. Og her må man ikke glemme de mange pårørende som tar ansvar for sine barn, partnere og foreldre.

På det generelle planet trenger befolkningen tydelig informasjon. Vi har alle oppfattet at vi er i beredskap og at helsetjenesten nå kan stå overfor en krise. Vi hører om pasienter som ikke møter opp til avtalte timer av frykt for smitte og andre som er tilbakeholdne av frykt for å være til bry. Men det er ikke kommet like samlet og entydig informasjon om at helsetjenesten fortsatt har kapasitet for både undersøkelse og behandling.

Vi hører fra ulike hold og ved ulike sammenhenger at pasienter fortsatt er velkomne i helsetjenesten, men i så fall må det dreie seg om alvorlige tilstander. Når vet man at noe er alvorlig? Andre opplysninger tyder på at den aktuelle kapasiteten er høyere enn det som blir formidlet. Det er også et savn med klar og entydig informasjon om de alternativene som pasienter har, for eksempel at videokonsultasjon kan benyttes overfor både fastlege og spesialist.

Dokumentasjon er viktig ved prioriteringer i helsetjenesten. De faglige hensyn som er lagt til grunn skal nedtegnes. Dokumentasjonsplikten, som heller ikke er endret, har et faglig formål og er nært knyttet til informasjonsplikten overfor pasienter. God dokumentasjon under den pågående krisen kan vise seg verdifull i ettertid. Det kan bli mange pårørende som må forholde seg til at det ble tatt tøffe valg med alvorlige konsekvenser for deres nærmeste. Vi erfarer at god informasjon er viktig for pårørende, og det betyr mye at vanskelige spørsmål som de sitter igjen med kan bli besvart. Man må også ha for øye at god dokumentasjon kan bidra med viktig kunnskap ved evalueringen av koronakrisen.

Pasient- og brukerombudets kontor er nå stengt for publikumsbesøk, men vi er tilgjengelig på telefon og e-post. Tilgjengeligheten er dessverre noe varierende, da vi for tiden er lavt bemannet. Vi forholder oss til den krevende situasjonen helsetjenesten nå står overfor. Vårt utgangspunkt er stadig det samme: Vi skal ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten.