Kommentaren:

Er det ikke nok isolasjon nå – jeg synes dette har vart i evigheter?

Når er det trygt å åpne samfunnet igjen? Kan ikke ungene i det minste få spille fotball? Dette virker utrolig strengt. Vi begynner å bli utålmodige.
meninger

Det føles som en uendelighet, men det er i skrivende stund bare tre uker og to dager siden skoler, barnehager, restauranter, butikker og de fleste arbeidsplasser måtte stenge. I denne gigantiske fellesdugnaden for å dempe spredningen av viruset har alle blitt tvunget til å delta, på en eller annen måte. Nå føler imidlertid noen at de har gjort sitt.

Påsken nærmer seg, og vi er på ingen måte fornøyd med begrensningene koronaisolasjonen gir. Selvsagt skulle vi heller vært på fjellet. Eller i det minste på hytta. Hvor farlig kan det nå være?

Noen kverulerer ved å nevne at dem som har hytte 50 meter lengre bort kan dra lovlig dit i påsken, ettersom den er innenfor kommunegrensa. For en grov forskjellsbehandling. Nå må snart menneskerettsdomstolen i Haag på banen.

Rett etter at isolasjonen startet så jeg et ektepar fornøyd melde på Facebook at de var så heldige at de kunne dra til hytta på yttersia av Senja, ettersom fire kommuner ble slått sammen i januar. De befant seg, med andre ord, fortsatt i samme kommune som Finnsnes, hvor de bodde.

Jeg klarte ikke å la være å påpeke at dette ikke handlet om kommunegrensa, men om å begrense smitten. «Folk gir vel blaffen i om du befant deg innenfor kommunegrensa, hvis de dør som et resultat av det», kommenterte jeg syrlig. De franske airb’n’b-gjestene de hadde boende hos seg, få dager tidligere, kan ha vært smittet, og da bringer de denne smitten til yttersia. Det er for sent å si «ups» når alle på eldrehjemmet har strøket med på grunn av korona.

«Vi har ikke tenkt å være i kontakt med noen», bedyret de. Sist jeg hørte fra dem, hadde de vært på hyggelig kaffebesøk der ute.

Men er det nå egentlig så farlig? Et sånt ørlite overtramp gjør vel ingen skade? Problemet er at hvis hele Norge tolker reglene etter eget forgodtbefinnende, vil man kunne risikere at tusenvis dør, som ikke hadde trengt å gjøre det hvis vi bare fulgte oppskriften.

Dagbladet meldte i går at det var fullt av folk på Grünerløkka i Oslo. Ingen gadd lenger å rette seg etter påbudene. Og helsemyndighetene fryktet at det kunne bli enda verre i påsken, ettersom ingen får reise vekk.

Selv om Vårt Oslo har avslørt at Dagbladets fremstilling var en smule overdrevet, har byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, sagt at han vurderer å sette inn Sivilforsvaret i byen, som en del av et krisetiltak for å hindre smittespredningen det yrende folkelivet fører til. Det sier en hel del når slike tiltak må vurderes.

Det er ikke bare i Norge vi tar oss friheter. Brockley Park i London måtte stenges denne helga, ettersom 3.000 mennesker lå tett i tett og solte seg. Foreløpig har utstrakt soling ikke akkurat vært noe problem i snøstormen i Tromsø, men uansett.

Skal man bli nødt til å sveise igjen inngangsdørene på husene, sånn som i Kina, hvis man skal unngå katastrofe? Folk ser i alle fall ikke ut til å lystre ordrene.

Tidligere TIL-spiller, Aleksandar Prijovic, fikk smertelig erfare at myndighetene i Serbia tar smitten på alvor. Han fikk tre måneders husarrest denne helga for ikke å ha overholdt påbudene, da han deltok i en sammenkomst på restaurant med 17-18 andre.

Det er ikke bare der isolasjonskravet skaper problemer for fotballspillere. Med alle haller og baner stengt, er det umulig å få trent – selv for toppklubbene. TIL har måttet jage unge, ivrige som ville trene på den ubrøytede Alfheim-matta.

For A-laget har de imidlertid prøvd å finne en ordning, ved å leie Skarphallen. At spillerne er permitterte, og alle som eventuelt skal overholde smittesikkerheten det samme, ser ikke ut til å spille noen rolle.

Dette går også stikk i strid med det TILs Tom Høgli meldte på Twitter på fredag: «Er det trygt å dra igang fotballtrening allerede nå? Risikerer vi noe her ved å legge opp til organisert idrett? Synes ikke det rimer helt med stengte skoler og barnehager». Utspillet kom som en reaksjon på at Helsedirektoratet åpnet opp for fotballaktivitet.

Grunnregelen for idretten er som i resten av samfunnet: utendørs skal det ikke være grupper på mer enn fem personer, og alle må holde minst to meters avstand til hverandre.

«For meg rimer ikke det med å sende unger på en fotballbane. Jeg ser på det som totalt urealistisk å opprettholde to meters avstand», sa Høgli i et intervju med Aftenposten fredag. Det er mulig at samme smittebekymringen ikke gjelder i toppidretten?

Kontrollspørsmålet burde alltid være: «Hvis du visste at bestemora di kunne dø som følge av det du gjør, ville du da gjort det?» Den falske tryggheten vi har fått, gjennom at «bare» to personer foreløpig har dødd i Tromsø, bør ikke være noe signal om at vi kan gå tilbake til å leve som vanlig allerede nå. Ville vi opptrådt likedan hvis tallet var 100? Hva hvis vi vet at måten vi ter oss på fører til at 100 dør?

Det er mange teorier om hva som er den riktigste tilnærminga til korona – også blant ekspertene – men det er uansett sjelden lurt å lytte til dem som gir mest blaffen i hensynene.

Du tåler å kjede deg litt til – gjør du ikke? Hvis du minnes på om at det står om liv?