Sammen med utviklingen i antall dødsfall kan dette brukes til å estimere utviklingen i reproduksjonstallet R og anslå effekten av tiltakene som ble iverksatt i midten av mars.

Den enkleste modellen man har for å beregne utviklingen av en pandemi er et system av to ikke-lineært koblede differensialligninger som beskriver hvordan individer forflytter seg mellom å være mottakelige for smitte til å være smittebærende. Disse ligningene løses lett på en laptop, men problemet er at de inneholder en rekke parametere som er relativt dårlig kjent. Tidsutviklingen av antall bekreftede smittede har vært brukt til å estimere noen av disse, men disse dataene gir ikke særlig pålitelig informasjon om de reelle smittetallene. Nå har vi imidlertid fått såpass lange tidsrekker på antall dødsfall og innlagte i sykehus at vi står mye bedre skodd.

Selv om det fortsatt er for mange ukjente til å være skråsikker, har det vært mulig å bruke SIR-modellen til å danne seg et bilde av situasjonen. Figuren til venstre viser at utviklingen av dødsfall og innlagte i sykehus fram til 27. mars er i overensstemmelse med forventet utvikling i SIR-modellen under antakelsen om et reproduksjonstall R=1.75. Etter denne datoen viser imidlertid modellen en sterk økning i antall innlagte, mens realiteten har vært en utflating. De beregnede kurvene i denne figuren kan forstås som den forventede utviklingen uten de tiltakene som ble iverksatt 13. mars, og innebærer bortimot 3000 innlagte på det meste og over 5000 dødsfall totalt (husk at mange dødsfall skjer utenfor sykehus).

Figuren til høyre viser observert og forventet utvikling hvis man antar at reproduksjonstallet avtar til 0.6 i løpet av siste halvdel av mars. Den beskriver korrekt det reelle tallet innleggelser fram til nå, og medfører mindre enn 500 døde når denne epidemibølgen er over i midten av mai. Den indikerer altså at tiltakene har medført om lag ti ganger færre innleggelser og dødsfall og at strategien med å slå ned viruset ikke fører til noen mer langvarig epidemibølge enn den vi ville ha fått med mindre radikale tiltak.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det vil være smitte til stede i befolkningen i lang tid fremover, og det vil være import av smitte enda lengre. I dette scenarioet er nemlig mindre enn ti prosent av befolkningen blitt immun. Vi må derfor måtte belage oss på å beholde tiltak som holder reproduksjonstallet lavere enn 1 inntil det foreligger en allment tilgjengelig vaksine.