Kommentaren

Barnehageåpning – vil det gi oss svenske tilstander?

Mandag skal 275.000 barn og 28.000 ansatte tilbake i barnehagen. Når skoleåpning kommer uka etter, vil det meste av samfunnet være så godt som i gang igjen. Livet vil da ha vendt til det normale, eller? Nei, på ingen måte.
meninger

Angsten vil sitte igjen i lang tid. Som forfatter Siri Pettersen så treffende beskrev det på Facebook – en runde på supermarkedet har blitt som i de gamle Pacman-spillene, hvor man bråsnur og vender idet noen andre plutselig befinner seg mellom de samme reolene. Det virker som om nærkontakt med disse er jevngodt med døden.

Jeg har ikke fått en klem av noen siden dette startet, ikke engang håndhilst. Der jeg før lette etter utesteder hvor det var folk, vil jeg fremover se etter dem hvor det er nesten tomt. Vet heller ikke når jeg kommer til å invitere til store sammenkomster i heimen igjen. Hvor jeg skal dra på ferie, har jeg ikke tenkt på engang.

Hovedpoenget mitt er bare at dette vil sitte i en stund, og det er det svært gode grunner til. Korona-viruset er på ingen måte borte. Vi har bare – forhåpentligvis – gjennom selv-isolasjonen unngått å overbelaste helsevesenet. Barnehage- og skoleåpning bør derfor ikke tolkes som et «faren over»-signal fra myndighetene.

Et spørsmål som sikkert melder seg, er: «hvorfor skal man ikke da fortsetter å holde alt stengt?». Grunnen er enkel. I en ideell verden ville man stengt alt inntil man hadde fått vaksinert samtlige. Vaksine er imidlertid ikke utviklet ennå, og vil neppe bli det på ett år – tidligst. Skulle man holdt samfunnet stengt så lenge, ville det meste gått til grunne.

Da blir nest beste løsninga å sørge for at smitten foregår i en noenlunde kontrollert form. Det er beregnet at totalt kommer cirka 2,2 millioner nordmenn til å smittes før dette er over. Hvis alle som blir kritisk syke har tilgang på respirator, vil tallet på døde bli betraktelig lavere.

Som Tysklands president Angela Merkel forklarte på en pressekonferanse onsdag: «I dag smitter vi i gjennomsnitt én person hver. Hvis dette øker til 1,1, vil vi nå nivået hvor vi ikke har nok kapasitet på sykehusene i november. Smitter vi 1,2, skjer det allerede i juli, og ved 1,3, når vi denne så tidlig som juni». Så små marginer er det altså, og isolasjonen har kjøpt oss tid til å bygge opp kapasiteten og skaffe utstyret som trengs.

Vi kan ikke bare fortsette å isolere oss og tro at problemet forsvinner. Derfor åpner man nå barnehagene. Innvendinger om at vi nå uansett vil oppleve det samme som svenskene, som gjennom å ikke foreta seg noen selv-isolering har nesten ni ganger flere dødsfall enn i Norge (med omtrent dobbelt så mange innbyggere), kommer selvsagt.

Ifølge ekspertene Folkehelseinstituttet støtter seg på, er det én vesensforskjell på Norge og Sverige. Vi risikerer i mindre grad å komme i en situasjon som i Italia, hvor helsevesenet blir totalt overbelastet og mange dør, som ikke hadde gjort det med riktig behandling.

Men er det forsvarlig å sende ungen i barnehagen allerede nå? Noen foreldre har allerede uttalt at dette virker uansvarlig.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) oppfordrer alle som har friske barn om å sende dem i barnehagen, og understreket i Dagsnytt18 på onsdag at «det er trygt», og at man «ikke bare skal holde dem hjemme for å være føre var». Er risikoen stor, bør selvsagt en egen vurdering gjøres i samråd med lege, la hun til.

At barn på 3 år skal holde to meters avstand til hverandre, er selvsagt urealistisk. Barnehagene skal imidlertid holde seg til små og faste grupper, med de samme ansatte på hver gruppe. Dette, sammen med hyppig håndvask og fokus på renhold, mener Folkehelseinstituttet vil gjøre det forsvarlig. I tillegg vil barn som er syke holdes borte fra barnehagen. Noen steder må de ha kortere åpningstider og færre barn per voksen for å få dette til.

«All den kunnskapen vi har fra andre land viser at barn blir lite syke og er mindre smittebærere enn de voksne», forklarte Melby på Dagsnytt18 onsdag. I Island, Sverige og Kina har de holdt barnehager åpne uten at det har kommet alvorlige sykdoms- eller smittetilfeller hos barn eller ansatte.

Man skal med andre ord ikke ha dårlig samvittighet eller føle seg som dårlige foreldre hvis man sender ungen i barnehagen. Samtidig må man være forsiktig med å fordømme dem som fortsatt er bekymret. Som Ketil Steigen, direktør i Troms & Finnmark Fylkeskommune, skriver på Twitter:

«Rakk gjerne ned på foreldre som er bekymret for å sende barna sine i barnehagen, men du høres dum ut. Eksperter sier altså forskjellige ting. «Jeg tar sjansen på at clutchen holder» er én ting, «jeg tar sjansen på å sende de kjæreste jeg har ut i pandemien» noe helt annet».

I disse usikre tidene skal man vokte seg for å være for skråsikker.