Sett fra sidelinja

Mandag er en jævlig dag

Konspirasjonsteoretikere, de som tror det verste om alle, har gode dager nå.

Herman Kristoffersen   Foto: Knut Jenssen

meninger

Det gjelder selvsagt de som fortsatt tror at det var CIA eller jødene som sto bak 9/11 og at Osama bin Laden helt til det siste var ansatt i CIA. Noen hevder sikkert enda med overbevisning at jorda er flat og at månen er en gul ost. Det er så mange av oss mennesker her på planeten, at alt en leter etter finnes et eller annet sted i vrimmelen.

Preppere, det vil si folk som forbereder seg på den største krisen av alle, er kanskje de som hamstrer mest av varer og den slags en er helt avhengig av å ha mye av i en krisetid. I USA har de, etter det man har hørt om, egne bunkere og trener med våpen for å holde alle andre unna lagrene sine.

Etter at de lenge hadde trodd at ris, hermetikk og ammunisjon og vann var det man måtte ha mye av, viste det seg nå å være det uskyldige dasspapiret som var mest i skuddet.

Vi vet at dette stemmer, fordi bare et par helger tidligere ble en hel sverm av sunnmøringer tatt på fersken med store lass av toalettpapir i Ålesund, når alle egentlig hadde fått beskjed av regjeringen sin at de burde konsentrere seg om håndvask.

Det utartet så til de grader i sentrum av byen der at helsedirektoratet så seg nødt til å sende ut en advarende melding på mobiltelefonen til alle som var der om å pelle seg hjem. De kan nemlig gjøre slikt ettersom de har nummeret ditt.

Andre som nå opplever sitt livs opptur er de mest hardbarkede miljøvernerne. Det er de som virkelig gleder seg inderlig over at flyene våre står på bakken og skal ingen steder. Samt at fossile brensler ikke brennes opp i samme grad som før. For hver dag som går likner alt rundt oss mer på siste verdenskrig hvor alt stoppet opp. Vi handler ikke lenger. Klær kjøper vi ikke, fordi ingen legger merke til oss likevel. Da kan vi like gjerne gå i de samme gamle lørvene vi har liggende innerst i skapet.

Disse typene som virkelig følger med, kan også se at bare noen uker stillstand i økonomien gjør veldig godt for kloden. Det grønne skiftet er på vei, og selv fjernsynsbildene viser at utslippene av CO2 går ned i industrialiserte områder. For dem er det ikke nødvendigvis forurensing som er problemet. Det er mennesker som er det. Kloden klarer seg så mye, mye bedre uten skjødesløse dyr som oss. Hva gjør vi her egentlig?

På et tidspunkt ville de også fjerne hele flybransjen om de hadde fått viljen sin. Derfor så de med glede frem til den tiden da SAS på nytt etablerer sitt monopol på alt av luftbåren transport her i landet og billettene koster en halv månedslønn til/fra Nord-Norge.

Hva med koronaen? Må vi virkelig hugge opp ville dyr og selge dem i dyremarkeder i Kina? La gå at kinesere nå er blitt så mange at de nesten må ete alt som rører seg. De er tre hundre ganger så mange som oss nordmenn. 1,5 milliarder.

Denne gang handlet det om flaggermus og et annet dyr vi ikke har fått navnet på engang. Når man startet å hugge disse i biter for salg til andre kinesere, skapte man visstnok også dette koronaviruset som viste seg kapabel til å hoppe over grensene mellom oss og de (andre) ville dyrene. Verst av alt er at det neppe er siste gang det skjer.

Alt så nå ut til å gå ut over oss. Vi fortviler og vet ikke lenger hva som er rett og galt for oss selv eller for kloden. Vi som for noen uker siden blåste av karantenen og lo oss skakke av at ordet karantene opprinnelig kom fra Italia og skulle vare i hele førti døgn. Nå var det bare fjorten det var snakk om.

Noen av oss trodde sågar at viruset ville gi seg over helga. Som andre nedturer vi er godt vante med. Vi ville bare ha billig bensin og diesel, ete kjøtt og fisk, vil reise med fly, ta en halvliter eller et glass vin i fred og ro, kanskje ha en liten fest til helga. Vi så nå frem til at neste uke skulle bli som den forrige.

Som det heter i denne byen hvor vi holder til: «Mandag er en jævlig dag, men tirsdag stunder helgen til». Hva med påsken? Fant vi noen trøst der? Det siste Jesus sa på korset før han døde av å få slått store spikere igjennom anklene og hendene, var en ganske drøy salve.

Ord er på en måte universelle. De kan brukes av mange. Både de som vil stoppe verden for godt, samler på dasspapir, og oss andre som egentlig gir faen i det meste for en dråpe billig diesel og en dram. Vi tar også med de av oss som hugger flaggermus i biter på kinesiske markeder og skaper koronavirus. «Tilgi dem, Herre, de vet ikke hva de gjør».

Har noen sagt at livet er enkelt?